En fisk kan definitivt være vakker!

Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Ørreten i denne elva er smellvakker!

De to nesbuene Jølle og Gytebekk ble vekket tidlig av den forhåndsinnstilte mobiltelefonalarmen. De sto foran en meget het junidag med fluefiske i elva Hemsila i Hemsedal. Dag nummer to av et fire dagers opphold skulle tilbringes sammen med noen av de andre fluefiskerne som også bodde på Tor Grøthes gård midt i dalen. En av dem hadde vunnet turen og tok oppholdet som en ferie- og læretur. Etter å ha sett ham i aksjon med fluestanga, ble tilnavnet The Axe. En annen, som kom fra Østfold et sted, var et vandrende leksikon om fluefiskeutstyr. Og da gjerne av gammel årgang. Mr. Noble, som han ble kalt, var kjekk å ha som samtalepartner da gruppa satt i lange perioder og ventet på vak. Tor Grøthe er Norgesmester i fluefiske, så han tuller man ikke med. Men det er greit å kalle ham Guiden. Grøthes assistent, la oss kalle ham Guidens høyre hånd, var også meget ok å ha med seg på lokaliseringsjakt etter ørreten. Gruppa så ham aldri i aksjon med fiskestanga, men han var en drivende god vader og en ditto god fluebinder. Det skulle bringe resultater for Gytebekk litt ut på dagen.

Gytebekk fikk en flott ørret som ble høydepunktet på dag 2 i Hemsila.


Gruppa startet dagen på en av Guidens favorittplasser. Klokka var åtte og sola steiket allerede! Det hadde ikke vært så junihett i Hemsedal på 30 år. Guiden og hans høyre hånd så fisk både her og der, og det var bare å tro på dem. Her gjaldt det å mende flua ut nedstrøms på en måte som ikke skremte fisken. Guiden valgte Jølle til å være med på en demonstrasjon av teknikken, og han kunne ikke gjort et bedre valg. Allerede på et av de første kastene satt mendingen som den skulle og en pen ørret lot seg lure. For de andre i gruppa ble det på en måte som å hoppe etter Wirkola da deres tur kom. Hoppende vading, eller noe sånt...

Der satt den, gitt. Jølle (t.h.) fikk napp på et av de første kastene med mendeteknikk.
Guiden Tor Grøthe (t.v.) er fornøyd. Ørreten veide rundt en kilo.
Gruppa gikk langs elvebredden. Med ett ble Guiden Grøthe "het på grøten". Det sto en pen ørret cirka ti meter ut i elva, sa han. Gytebekk fikk sjansen. I varmen var det en teknikk som gjalt. Ultrarolig vading et stykke nedenfor fisken og kast over den med lang fortom. Ørreten i elva lar seg skremme av snøret, men ikke av fortommen. Til alt hell hadde Gytebekk medvind, noe han behersker langt bedre enn det motsatte. Flua landet flott tre meter oppstrøms ørreten. Den merket seg flua og var på vei opp, men den lot seg ikke friste nok til å ta. Da dette gjentok seg noen ganger, var det tid for fluebytte. Guidens høyre hånd ble bedt om å åpne sin magiske flueboks. Fallskjermflua som Gytebekk hadde bundet på fortommen holdt ikke mål for den sære Hemsil-ørreten.
- Har du en av de spesialfluene dine?, spurte Guiden.
- Ja, jeg har én, men den er litt feil proporsjonert, svarte Guidens høyre hånd.
Flua, en slank fallskjerm-imitasjon med grønngul kropp, ble bundet på, og Gytebekk la den noen meter ovenfor ørreten. Den smalt på med én gang.

Gytebekk (t.v.) fikk napp på spesialflua til Guidens høyre hånd.
- Ikke rør snella! Det kan være en sværing, sa guiden. Gytebekk rørte ikke snella før det første utraset var overstått, og heldigvis satt fisken på helt til den kunne manøvreres inn i håven. Den ble foreviget og satt ut igjen uskadd.

- Der har du kontroll, sa Guiden, og trakk seg unna. Gytebekk sørget for at fisken aldri fikk muligheten til å riste seg løs. 
Ørretens kondisjon var upåklagelig.
Guiden hekter varsomt den mothakefrie flua ut av ørretkjeften. Gytebekk er tydelig stolt mens Guidens høyre hånd (t.h.) foreviger det hele.
Foto-session.
- En flott ørret på 1,2 kilo, konstaterte Guiden. Fra et eller annet sted i vaderne fisket han fram en hjemmebakt kake og beordret gruppa til å ta en pause. Kaka smakte fortreffelig. Jølle og Gytebekk prøvde forresten å få Guidens høyre hånd til å binde opp noen eksemplarer av den magiske fallskjermflua, men det gjorde han aldri, til tross for at han akkurat den dagen kunne krevd nærmest hva han ville for dem.

F. v: Jølle, Guidens høyre hånd, Mr. Noble, Guiden og The Axe utveksler kloke ord etter Gytebekks fangst.

    Mending


  • Å mende fluesnøret ut vil si å bruke hånda du ikke holder fluefiskestanga med til å dra ut litt og litt snøre.
  • Etter som flua flyter nedover strømmen, gjelder det å dra ut nok snøre til å unngå at man nøkker i flua på vei nedstrøms.
  • Samtidig er det vesentlig at en ikke har for mye løst snøre ute. Dette for å ha kontroll på tilslaget om fisken skulle komme opp og ta.
  • Øvelse gjør mester.

Saken er sakset fra www.fluefiskeprat.com
Del 3 fra Hemsedal-turen kommer snart.
Les del 1 HER

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ørreten er glad i reker

Vinden blåste tørrflua inn mot myrkanten - så smalt det

Ikke lett å få den sværingen gjennom pilkehullet