Hjelp, en rovfisk!

Beistet kastet seg over flua like etter at flua hadde druknet. Så gikk det løs på fiskeren.

Det hele skjedde en varm junidag i 2010. Ute på myrkanten sto fiskeren med håp om å lure en pen ørret. Myggen surret rundt skallen, inn i øra og opp buksebeina. Den var tilsynelatende villig til å suge på alt den kom over, helt til den satte snabelen i ei hinne av størknet Knott myggmiddel. I do knott like this, tenkte den, og stakk.

Se, abboren strekker seg så lang den er og klarer å matche diameteren til denne Guideline IGMA-snella. IGMA står forresten for "ikke gyteklar mini-abbor".
      Ytterst på fortommen hadde fiskeren knytt på en brun myrdøgnflue. Den impregnerte flua hadde ligget der ute på vannflaten en stund, da fiskeren begynte å trekke den rykkvis inn mot land. Rundt tre meter fra land ble den så våt at den gikk under. Da slo beistet til. Den slukte flua til langt ned i magesekken.
      Først merket fisken at noe var galt siden det kilte noe alvorlig i abbordrøvelen, til tross for at byttet var slukt. Så skjønte den at det var noe alvorlig galt da den ble dratt opp mot himmelen og ble med på en luftferd inn på myra. Fiskeren dro på seg et skjevt smil og skulle til å ta rundt fisken da den brettet ut ryggfinna og spisse giftpigger trædde seg inn i håndflaten. "Fordømt! Der skjedde det igjen...". Fisken ble foreviget før den endte på de evige myggjaktmarker.
      Abboren (Perca fluviatilis) er en rovfisk. Den blir ikke kjønnsmoden før den har passert to år. Hvem er det egentlig synd på? Metallflua som ble tygd på, fiskeren som ble "spiddet", eller fisken som måtte bøte med livet allerede før den fikk seg sitt første nyp? Svaret sier seg vel selv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ørreten er glad i reker

Vinden blåste tørrflua inn mot myrkanten - så smalt det

Ikke lett å få den sværingen gjennom pilkehullet