Mjøsorm på jakt i Vorma
I forbindelse med flommen vi har opplevd i år, er det framkommet opplysninger fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket nedover i Vorma for å jakte på storørretene like oppstrøms Svanfossen.
Det finnes flere historier som indikerer at sjøormer i ferskvann faktisk finnes. Og de har ord på seg for å være langt fra ufarlige. Gjentatte ganger har de skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, og mange timer er gått til forsøk på å skyte utysket når det dann og vann viser seg i overflata.
I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den i følge nettsiden mjoesormen.no ble drept i 1522 ved hjelp av armbrøst. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene.
I boka ”Den mystiske sjøormen” av Rolf Langstrøm omtales en annen mjøsorm. Denne hadde krabbet oppover mot Ringsaker-kirka, men en modig og våken mann skjøt noen skudd mot den fra kirketårnet, slik at den ble skremt ut i sjøen igjen.
Også i nyere tid er det meldt om observasjoner av mjøsorm. Senest i 1945, rett etter krigen, snek en mann seg ned til Mjøsas bredd for å bedrive gjeddejakt med hagle. Det var dårlig med mat på den tiden, og store, feite gjedder var derfor en viktig matauk. En stor og tydelig sulten mjøsorm kom mot ham, og han sendte av gårde to ladninger. Sjøormen forsvant ned i vannmassene og dukket aldri opp igjen.
I forbindelse med flommen vi har opplevd i år, er det framkommet opplysninger fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket nedover i Vorma for å jakte på storørretene like oppstrøms Svanfossen. En lokal kjentmann hadde vært ute og dorget i båt mellom tre og fire timer da han ble oppmerksom på noe som skapte skikkelige bølger i vannet. Han stivnet til da det viste seg at udyret hadde kurs rett mot ripa, og han ble nær slått over bord da den brede sjøormhalen dasket mot skroget.
Noen dager senere så en fisker fra land et vesen som buktet seg fram i vannmassene i Vorma med et krokodillelignende hode, en lang hals og kropp med flere pukler. Fiskeren anslo lengden til å være mellom 10 og 15 meter. Den gikk til angrep på noe inn mot sivkanten og skapte større bølger enn Elvekongen. Vannspruten sto høyt til værs før sjøormen atter buktet seg ned i vannmassene og svømte oppstrøm mot Mjøsa, fortelles det.
Det finnes flere historier som indikerer at sjøormer i ferskvann faktisk finnes. Og de har ord på seg for å være langt fra ufarlige. Gjentatte ganger har de skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, og mange timer er gått til forsøk på å skyte utysket når det dann og vann viser seg i overflata.
I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den i følge nettsiden mjoesormen.no ble drept i 1522 ved hjelp av armbrøst. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene.
I boka ”Den mystiske sjøormen” av Rolf Langstrøm omtales en annen mjøsorm. Denne hadde krabbet oppover mot Ringsaker-kirka, men en modig og våken mann skjøt noen skudd mot den fra kirketårnet, slik at den ble skremt ut i sjøen igjen.
Også i nyere tid er det meldt om observasjoner av mjøsorm. Senest i 1945, rett etter krigen, snek en mann seg ned til Mjøsas bredd for å bedrive gjeddejakt med hagle. Det var dårlig med mat på den tiden, og store, feite gjedder var derfor en viktig matauk. En stor og tydelig sulten mjøsorm kom mot ham, og han sendte av gårde to ladninger. Sjøormen forsvant ned i vannmassene og dukket aldri opp igjen.
I forbindelse med flommen vi har opplevd i år, er det framkommet opplysninger fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket nedover i Vorma for å jakte på storørretene like oppstrøms Svanfossen. En lokal kjentmann hadde vært ute og dorget i båt mellom tre og fire timer da han ble oppmerksom på noe som skapte skikkelige bølger i vannet. Han stivnet til da det viste seg at udyret hadde kurs rett mot ripa, og han ble nær slått over bord da den brede sjøormhalen dasket mot skroget.
Noen dager senere så en fisker fra land et vesen som buktet seg fram i vannmassene i Vorma med et krokodillelignende hode, en lang hals og kropp med flere pukler. Fiskeren anslo lengden til å være mellom 10 og 15 meter. Den gikk til angrep på noe inn mot sivkanten og skapte større bølger enn Elvekongen. Vannspruten sto høyt til værs før sjøormen atter buktet seg ned i vannmassene og svømte oppstrøm mot Mjøsa, fortelles det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar