Hemsila er definitivt en av Norges vakreste og beste fiskeplasser for fluefiske etter fjellørret.
Ørretene er vare og ikke lett å lure, men da er det ekstra deilig å lykkes.
Her er fisken på vei inn mot håven, med fjellformasjonen og fossen"Kjerringkjeften" ruvende i bakgrunnen. Foto: John Arne Paulsen
Hemsila renner gjennom vakkert, frodig fjellandskap. Det bedrives også mye jordbruk langs elva, som er åpen og fin på lange strekninger, til glede for fluefiskeren.
Tilslaget: Her hogger en pen halvannen kilos ørret på. Foto: John Arne Paulsen
Nå er det slik at gromfisken ofte står der det ikke er så lett å komme til for en fluefisker, men som bildene her viser, er det fullt mulig å lykkes.
Fargerik Hemsil-ørret. Foto: John Arne Paulsen
Fargerike ørreter trives godt i Hemsila, som har vært preget av god kultivering og godt "vakthold" i mange år nå.
Landbruk og elvekultivering i skjønn forening. Foto: John Arne Paulsen
SKREMTE VANNET AV MIGERBEKKEN: En djevelsk elg var tatt av rovdyr rett ved Konrad Migerbekkens favorittvann.
Lørdag var det halloween. Konrad Migerbekken tok seg heller en tur inn til et favorittvann på Skogen øst i Nes da dette vesenet ga ham gåsehud.
Helt nede ved vannet hadde rovdyr hatt et solid festmåltid. Det lå kadaver-rester over et stort område, og spor på stedet tydet på at flere kjøttetere hadde mesket seg. Måltidet hadde nok funnet sted for en stund siden, så Konrad var ikke redd for at han skulle bli en del av desserten.
Gåsehud-opplevelse
Men det som fikk både rygghår og ballehår til å reise seg på Konrads kropp var noe som lå i lyngen like ved. En skalle med røde, lysende øyne og antydning til horn i panna skjelte opp mot det grå, regntunge skylaget. Det er tydelig at her hadde rovbeistene tatt knekken på en djevelsk elg.
Vondt i tenna
Rett i nærheten, ved ei rovdyr-ruke ispedd en god del tyttebær, lå en godt tygd brusboks. Om ulv spiser tyttebær, kan det ha vært gråbein som hadde vært på ferde. Den kan ha tygd i metall og fått vondt i tenna. Dette kan forklare hvorfor det har kommet flere rapporter om en nærgående ulv i Årnes-området den siste tiden. Det kan ha sin forklaring i at ulven rett og slett hadde tenkt seg til tannlegen, men ikke dristet seg til å gå helt ned til tannlegekontoret.
GOD TANNHELSE: Det skal elgen ha. Tenna holdt gjennom hele gildet.
Sekken full
Uansett, sommer- og høstfiskesesongen er over i dette området. Nå skal ørreten få gyte i fred. Herr Migerbekkens mål med denne turen var i utgangspunktet å plukke søppel som han tidligere i sesongen hadde irritert seg over at idioter hadde lagt igjen etter seg ved sjøen. En runde rundt vannet, og dermed var tursekken full.
INTET PENT SYN: Heller en djevelsk elg enn dette her ute i naturen, tenkte Konrad Migerbekken. I bakgrunnen ligger vannet.
Konrad tok seg en liten pust i bakken før hjemturen. Han fant en fin bjørkelegg å sitte på. Regn og vind lagde fine mønstre ute på vannflata. Han måtte lure litt på hva som foregår mellom øra til folk som drar deg ut i skogen med fiskestanga for å høste av godene, og så legger man igjen tomflasker og annet søppel. Han kommer nok til å måtte lure flere ganger, dessverre.
Uansett var han glad det var halloween bare en gang i året!
Tekst og foto: John Arne Paulsen
DAGENS FANGST: En tur rundt den lille sjøen og sekken var full av skrot og tomflasker.
Hva gjør du når vakingen opphører etter noen varme sommeruker?
Dette er et spørsmål jeg har fått flere ganger, og jeg innrømmer umiddelbart at det ikke er enkelt å svare på det. Fisken kan bli veldig selektiv, kanskje spesielt i stille vann, under slike forhold.
Det er uansett viktig å undersøke insektlivet i vannet der en skal prøve fiskelykken. La oss si at det er vindstille. Er det mye bjørk rundt vannet, kan det være lurt å prøve seg med døgnflue. Et annet godt tips er å sette på en maurimitasjon, i hvert fall hvis en ser at det er maur i området.
Om det blåser, kan det være lurt å binde en langbein på fortommen. Eventuelt en annen flue som en kan la stripe litt i vannflata.
Jeg hadde hell med en slik på min seneste tur. Det var regnvær og jeg sto tålmodig under en bjørk i påvente av at det skulle gi seg. Da regnet opphørte, la jeg en langbein - en daddy longlegs - ut på overflaten. Det blåste litt, og da flua stripet i bølgene, gikk det på en "jeger" som bød på en god fight.
