En effektiv fjærmyggpuppe

Black buzzer (fjærmyggpuppe)

Når du åpner en ørretmage, er det sjelden tvil om at fisken sluker et stort antall fjærmyggpupper. I de senere årene har det nærmest vært en eksplosjon i antallet fjærmyggimitasjoner publisert i bøker og fiskeblader. 

Dette er en god en, men husk å bruke en lettvekstribbing for å eliminere muligheten for at puppa synker gjennom overflatefilmen.

(Kilde: "Fluefiske med imitasjoner", av Malcolm Greenhalgh og Denys Ovenden).

Dette må du ha:

• Krokstørrelse 12-18
• Bindetråd: sort
• Kropp: sorte fjærfibre
• Ribbing: tynn, oval gull- eller sølvtindsel
• Thorax: påfuglherl

Eksemplaret over er bundet i krokstørrelse 14 av John Arne Paulsen

Først binde, så fiske

Vi hyller Friluftslivets år 2015

2015 har fått stempelet "Friluftslivets år". Året er innledet med mange markeringer rundt om i landet, og innbyggerne henstilles om å tilbringe mange dager og netter ute i naturen.

I friluft: Pølser på bålet, overnatting i telt, sportsfiske, jakt og rekreasjon. Mulighetene er mange i den norske naturen. Foto: John Arne Paulsen

Norge bugner av muligheter for gode naturopplevelser, som igjen skaper økt livskvalitet, bedre helse og et rikere liv. Friluftslivets år 2015 er en nasjonal markering av norsk friluftsliv, med og uten fiskestang. Året gir en unik mulighet til å vise fram bredden av friluftslivet, og gi hele folket eierskap til naturen.

Søtsaker på pinne: Marsmallows er god "lokkemat" for å få de unge bort fra iPaden og ut i skogen. Foto: John Arne Paulsen

H.K.H. Kronprins Haakon har takket ja til å være høy beskytter for markeringsåret, han representerer en foreldregenerasjon det er viktig å nå, og er en meget god representant for aktive turgåere.
Friluftslivets år 2015 (FÅ15) er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv som Klima- og miljødepartementet (KLD) presenterte i august 2013. Friluftslivets år har tidligere blitt arrangert i 1993 og i 2005. Klima- og miljødepartementet er prosjekteier og Miljødirektoratet prosjektleder for FÅ15. Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) har det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring av året.

Les mer HER 

Kommentar: "Laks i tønne"

Her er en liten kommentar til en fersk rapport om lakselus. Rapporten er basert på resultater av nye forsøk som Havforskingsinstituttet har offentliggjort. Der konkluderes det med at oppdrettslaks som står tett får mindre lus enn de som svømmer mer spredt.

Havforskningsinstituttet skriver på sin nettside: "Mye fisk på lite plass – vanligvis blir det sett på som negativt for velferden til oppdrettsfisken. Men nå viser det seg at høy tetthet fører til at laksen får mindre lus".
– Laks som svømmer ved høyere tetthet, altså flere kilo fisk per liter vann, fikk færre lus på seg enn de som svømte ved lavere tettheter, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet.

Sett i et dyrevern- og dyrehelseperspektiv skaper dette et par sentrale spørsmål. Skal man tillate en utvikling der fisken i merdene står i ordets rette forstand tett som sild i tønne, slik at laksene blir enda mer deformerte og feite fordi de ikke har mulighet til å opprettholde et naturlig bevegelsesmønster? Dreier dyrevelferden seg kun om lus og ikke om hvordan det er for laksen å være stengt inne i oppdrettsanlegg?

Det nærmer seg NM i isfiske

NM i isfiske 2015 arrangeres av SFK Raufjøringen og Grue-Finnskog JFF på sjøen Røgden.

Datoen for gjennomføring av NM for lag er lørdag 28. februar. Oppmøte denne dagen er Røgden Bruk og stedet er merket fra riksvei 2 ved Roverud og Kirkenær.

NM individuelt finner sted på samme sjø søndag 1. mars. Da blir hele sjøen tatt i bruk.

Les mer HER

Vellykket ørretjakt i juli

Et knippe fluer bundet for en tur til Hemsila viste seg å fungere godt også i Gausdal.

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Etter tips fra noen lokale fluebindere under en fisketur til Hemsila for to år siden, kjøpte jeg med meg noen pakker dubbing med typiske "hemsila-farger". Det vil si "pale morning dun" og "#8 golden olive". I tillegg fikk jeg et tips om å ribbe fluene med en tynn stripe "Flashabou kelly green tinsel flash". Kanskje var det dette som gjorde susen under en spontantur til en liten elv i Gausdal Vestfjell, for det var kun disse fluene ørreten ville ha. Jeg hadde bundet noen eksemplarer uten denne ribbingen, men disse var ikke fristende nok. Snakker om selektiv fisk!

Pen ørret tatt på turens første dag.

     Jeg gikk inn til yndlingsteltplassen i håp om at den ikke var opptatt, og den var faktisk ledig. Jeg trives ekstra godt her på grunn av den idylliske beliggenheten. Det er dessuten behagelig å ligge i teltet og høre bruset fra elva.
     Det er ikke flust av skikkelige "kremplasser" i dette området. Kvaliteten på fisket her avhenger også av vannføringen, og denne gang var den tilnærmet perfekt.

Fisken sto ytterst i strykene. Dette er en av favorittplassene.

     Det blåste sønnavind, og det betød kasting i motvind på de to plassene jeg verdsetter mest; i utosene. Men det gikk greit siden fisket for det meste bestod i å kaste med en ekstra lang fortom, med mending som medførte at flua fløt nedover i strykene. Ørreten sto og ventet på flua et stykke ned i strømmen.

Denne flua hadde en liten, grønn ribbingstripe som fristet ørreten.

     Ørreten i dette vassdraget er ikke så stor, men jeg landet én på halvkiloen og én på 750 gram, noe jeg er godt fornøyd med. Fangsten besto også i en god del ørreter på 300-400 gram. Været var svært ustabilt, med mye vind, perioder med regn, men også perioder med solgløtt. Temperaturen var behagelig under hele oppholdet, og vadejakka tørket opp mellom hvert regnskyll.
     Jeg kommer garantert til å legge flere turer til dette vassdraget.

Øyeren og elvene

Opplevelser langs vannveiene:  Vannveiene i Nes på Romerike får bred omtale i boka "Øyeren og elvene". Sverre Solberg og Øystein Søbye tar leserne med på fiske, fugletitting og opplevelsesturer langs elver og åer.

Uåa renner stille gjennom Nes. Foto: Øystein Søbye

 - Bli med på tur langs vassdragene, oppfordrer Solberg og Søbye. Med bilder og tekst tar de leserne med på tur fra Hurdalssjøens sandstrender til Øyerendeltaets våtmarker, fra Nitelvas jungel til Glommas turbiner.
De to har vært på padleturer, fotturer, fiske og beverspeiding og gir en rekke turtips blandet med historiske anekdoter. Boka dekker området fra Akershus fylkesgrense i nord til Solbergfoss i Østfold i sør. I Nes kommune på Romerike, Akershus, har de utforsket de mange mulighetene Vorma, Glomma, Uåa og Kampåa byr på.

Forsker og fotograf

- Dette er ei bok om Øyeren og elvene, men like mye ei bok om entusiasme, om gjeddefiskernes lidenskap, båtfolkets tøff-tøff-lykke, fugleelskernes ekstase over en gjestende sibirsnipe, kajakkpadlernes himmelske fred og idealistens utrettelige jobb med å bevare kulturminner, skriver de i bokas forord.

Sverre Solberg fra Skedsmo er utdannet geofysiker og jobber som forsker. Han har tidligere skrevet bok om Leiravassdraget og om naturområder i Skedsmo. Øystein Søbye er naturfotograf, forfatter og designer. Han har gitt ut en rekke natur- og kokebøker og selger bilder gjennom bildebyrået Scanpix

Artikkeltekst og dette foto: Lisbet Bekkeli Amundsen

Mye på Romerike

I fire år har de jobbet med boka, og nylig kom resultatet; ei rikt illustrert bok på mer enn 270 sider. Vorma og Glomma har fått over 50 sider, og fra Nes kan vi lese om blant annet Svanfossen, kirkeruinene ved Nestangen, Funnefoss, Beengen fuglefredningsområde, Udenes og andre perler langs vassdraget. Undervegs forteller de om natur og dyreliv, friluftsliv og sportsfiske, lokalhistorie og kulturminner. Det hele er krydret med turtips og padleruter.

- Vi har vært mye oppover på Romerike i arbeidet med boka. Nes kommune har et par av de fineste padleelvene på Romerike, sier de og forteller om padleturer på Ua, Kampåa og Vorma. De har også vært med Elvekongen fra Årnes til Svanfoss, og de har brukt robåt opp og ned elvene. Vannvegene kan også ses fra luften.

- Vi har brukt mye fly, og vi har tatt bilder i all slags vær og til alle årstider. Vi prøver å vise alle sider av elvene, både når det gjelder opplevelser og årstider, sier Søbye.

Lokalhistorie

I jakten på de gode historiene og lokalkunnskap om områdene de skriver om, har de knyttet kontakter med lokale kilder.

- Mange har et lidenskapelig forhold til elvene, og tanken bak bokprosjektet har vært å formidle den store bredden i naturverdier og i bruken av området. Håpet er å gi noe nytt både til entusiastene og til alle de som ikke kjenner vassdraget så godt fra før, sier Solberg.

Foruten historien om kirkeruinene og arbeidermuseet ved Funnefoss i Nes, forteller de om hvordan utbyggingen av Svanfossen nesten veltet den norske regjeringen i 1907.

Ullershovfallet i Nes med Glomma i bakgrunnen. Foto: Øystein Søbye

Bilder og tekst er benyttet med tillatelse fra nevnte opphavspersoner.

Den største ørreten som aldri ble tatt

Nylig hadde jeg og en fiskekompis muligheten til å ta en tur til Trysilelva. Vi hadde slått leir, overnattet og bedrevet noen timer med morgenfiske på dag to da det hele skjedde.

Vi la merke til et eiketre som var kløyvet av lynet. Halve treet hang ut over vannflaten over en flott djuprenne. Innved land så jeg konturene av en fisk som sto stille dypt der nede i strømmen. Ut fra hva jeg kunne bedømme, var det snakk om en meget pen ørret.  Vi ble enige om å bruke "stein, saks, papir-metoden" for å avgjøre hvem som fikk prøve seg på fisken. Her var det snakk om å legge flua ut noen meter oppstrøms, på en så stille og kontrollert måte at fisken ikke ble skremt.
Selvfølgelig var det kompisen min som kom seirende ut av stein, saks, papir - duellen. Han kastet flere ganger, men ørreten bare sto der - tilsynelatende uinteressert. Jeg fikk muligheten. Flere forsøk endte resultatløse. Fiskens manglende interesse var mildt sagt frustrerende. Var det en annen flue vi kunne friste den med?

Ut av ingensteds kom et mellomstort, grått ekorn hoppende ut over trestammen. Den hadde lyst på ei nøtt helt ytterst på en av grenene som hang cirka to meter utover vannflata. Den kom seg helt ut dit og lente seg framover for å sikre seg nøtta. Så snart den fikk tak rundt den, ble vannflata brutt av den største ørreten jeg noengang har sett. Fisken hoppet helt ut av vannet og slukte ekornet rått.
Vi som sto skjult på land så på hverandre med øyer så store som tinntallerkener og kjeven hengende helt nede i lyngen. Hva i granskauen var det vi akkurat hadde vært vitne til???
Kompisen og jeg var enige om at dette var det utroligste vi noen gang hadde sett. Vi ble enige om å binde opp noen ekorn før ettermiddagsfisket...

Flua som dukket

En sportsfisker satt ved et tjern og ble oppmerksom på en flue som summet rundt rett over vannflata. En fisk fikk øye på denne flua og sa: "Vet du at hvis den flua kunne fly én centimeter lavere, ville jeg kunne hoppe opp og ta den flua".
I skogen i nærheten hadde en brunbjørn sett hva som foregikk, og han sa: "Vet du at hvis den flua kunne sveve én centimeter lavere, ville den fisken kunne ta den flua, og jeg kunne ta fisken".
I den samme skogen satt en jeger på en stubbe og spiste ei brødskive med svett gulost. Han hadde også sett hva som foregikk, og han sa: "Vet du at om den flua kunne dukke kun én centimeter, ville den fisken kunne ta den flua. Bjørnen ville ta fisken, og jeg kunne knerte bjørnen".
Bak et tre satt ei lita mus og stirret. Den hadde sett hva som foregikk. Musa sa: "Vet du at om den flua kunne sveve bare én centimeter lavere, ville den fisken kunne ta flua. Da kunne den bjørnen ta fisken, og jeger'n kunne skyte bjørnen. Dermed kunne jeg få den brødskiva med gulost".

Snikende gjennom gresset kom en katt, og den hadde sett hva som foregikk. katta sa: "Vet du at om den flua kunne fly bare én fattig centimeter lavere, kunne den fisken ta den flua, bjørnen kunne ta fisken, jeger'n kunne ta bjørnen, musa kunne ta den brødskiva, og jeg kunne leke med den musa".
Plutselig - som om Gud selv var med på leken - svevde flua én centimeter lavere, og i et stort plask skjedde alt sammen samtidig, akkurat som planlagt, bortsett fra at da katta løp for å ta musa, var musa så rask til beins at den fikk et lite forsprang på katta. I det musa skulle hoppe opp på en grein over vannet, fikk den begge bakbeina ut av ledd og endte i tjernet med et plask.
Moralen i denne historien er: Én centimeter er nok til å gjøre musa våt.
Men hva med sportsfiskeren?
Jo, han pakket sammen. Vel hjemme skrev han ned denne historien. Tro den om du vil...

ørreten.com

Godt fiske i sentrum

Bekken er lagt i en flere kilometer lang kulvert, et rør under asfalten gjennom et sentrumsområde. Kan det være mulig at det går fisk i den?

Bekken hadde stor vannføring i vårløsninga, og etter en stund begynte asfalten å slå sprekker over kulverten som vannmassene dundret igjennom. Kulverten gikk også delvis i oppløsning. Da vårløsningen roet seg, og bekkevannet igjen rant rolig under bakken, hadde store hull åpenbart seg på asfaltflaten. Ingen trodde vel at det var mulig å få fisk der, før Konrad Migerbekken, en viden kjent og alltid overoptimistisk fisker, forsøkte seg med stanga.

Tegning. Per Øyri

Konrad fikk fisk over alt han, het det. Han hadde fått ørret i tjern med pH på 4, gjedde på meitemark i utsiget fra gjødselhaugene til bonde Flakstadkroken, mort i saltvann, ti lauver på ett og samme kast på et oppheng med ti tørrfluer i Glomma nedstrøms Bingsfossen. Og han fornektet seg ikke denne gang heller. Rett utenfor Rimi-butikken, med måpende, handlende gående forbi, slapp han åtet ned i vannet og fisket opp en abbor på halvkiloen.

            – Det er jo ingen vits i å handle fisk over disk når en kan fange dem rett utenfor butikkdøra, utbasunerte han.

            Migerbekken fikk etter hvert besøk av flere som sto ved hvert sitt hull og ”pilket” midt i sentrum. Ei kjerring trædde så sitt åreforkalkede venstrebein ned i et hull og brakk både lårhalsen og leggen, og etaten for veier og kloakk fikk beskjed om å tette igjen hullene. Så ble gjort, og fiskeeventyret var over for denne gang.

Tekst: John Arne Paulsen

Fiske fra barnsben av

Er du far eller mor og ønsker at poden skal bli fiskeinteressert til sommeren, er det en god idé å planlegge gromturen akkurat nå.

Disse to koser seg med fiske med mark og dupp. Bildet er tatt i sørenden av Veslesjøen i Nes på Romerike, Akershus. Foto: ørreten.com

I Norge er det flust av flotte steder for sportsfiske med overnatting i telt eller hytter. Hvem ønsker seg ikke til en varm, frodig og grønn julidag ute i Guds frie natur akkurat nå.

Sportsfiske er en viktig del av det norske friluftslivet, vurdert på generell basis. Aktiviteten passer for gammel og ung, og kan bedrives alene eller i fellesskap med venner og kjente. Og ikke minst med barna.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har tilbudet Fiskeklubben, til fremme av fiskeinteressen blant barn og ungdom. Det handler om å få smake på det fra barnsben av. Noen faller ikke for det i det hele tatt, mens andre adopterer hobbyen og har den for resten av livet.

På NJFFs nettsider kan du lese mer om hva Fiskeklubben står for.

Gytebekk, ørreten.com

Inn i sommeren

Foto © ørreten.com

Med stø kurs

lar hegren instinktene styre den

Forventningsfull

Med tunge vingeslag
fryder den seg

Kjenner de varme vindene

Der oppe

Hjertet slår jevnt og raskt

etter en iskald vinter

Dikt av Gytebekk

Den viktige snellebremsen

Snellebremsen, den som regulerer motstanden på snøret når du sveiver inn, er alfa og omega når fisken sitter på flua.

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Uten brems stiller en svakt om fisken byr fiskeren på en fight. Da ryker snøret fort. En korrekt innstilt brems sørger for at snøret følger med fisken ut når den drar i vei. Dette betegnes på "fagspråket" som utras.

Denne Guideline Sigma-snella er utstyrt med et stort brems-hjul som er lett å håndtere underveis i fisket.

For en fluefisker er klikkingen i bremsen en vakker lyd. Har du for eksempel på en kilosfisk, så må du håndtere flere slike utras før fisken slites ut nok til at den kan landes i håven. Ikke minst er bremsen viktig når en fisker i stri elv der motstanden blir ekstra stor.

Husk å smøre snella jevnlig for å opprettholde optimal funksjon.

En snelle med stor bremseskrue er å foretrekke. Dette gir større brukervennlighet og bedre presisjonsjustering av bremsen underveis i fisket.
Det er lurt å sjekke lyden på bremsen ved innkjøp av ny snelle. Noen bremser klikker og "skriker" så høyt at fisken i elva eller tjernet fort kan bli skremt allerede før første kast. En behagelig, lav bremselyd er så absolutt å foretrekke.

Denne ørreten på 1,5 kilo hadde aldri havnet på land uten en godt innstilt brems.

Det går an å glede seg til dette!

En kajakktur med fiskestang i juni

Foto: John Arne Paulsen

Foto: John Arne Paulsen

Foto: John Arne Paulsen © ørreten.com

Sportsfiskets år er ikke over!

Mange trodde kanskje at den storstilte satsingen Sportsfiskets år ble avsluttet 31. desember 2014, men den gang ei. Norges Jeger- og Fiskerforbund har bestemt at det varer fram til 1. juni 2015.
Året ble jo igangsatt av kong Harald, som selv er ivrig sportsfisker, under et stort åpningsarrangement i Bergen 10. mai i fjor.
Målet med året er å få flere til å komme seg ut i skog og mark, og da helst med ei fiskestang i hånda.

Kiss me, honey honey: Kyss en fisk var også en vellykket kampanje igangsatt av NJFF. Foto: ørreten.com

Flue til hele sesongen

Fjærmygg (Midge) er det nok av stort sett hele sommeren igjennom. Denne flua flyter godt hvis den er godt impregnert, og ørreten elsker den.

Krokstørrelse 16-24, tørrfluekrok
Bindetråd - tynn, svart
Kropp - grå/sort dubbing
Hackle - grizzly hane

Bindetråden påføres fra hodet og bakover til krokbøyen. Bind på hanefjæra der. Dubbingen påføres bakfra og fram til krokøyet. Så påføres hanefjæra med jevne surringer fram til krokøyet, der det festes. Alle fjærmygg kan imiteres med utgangspunkt i dette standardmønsteret.

Truse til skrekk og advarsel