ØRRETEN

  Det viste seg at ørretene lot seg friste av døgnflueimitasjoner som denne. Foto: John Arne Paulsen Forholdene varierer veldig inne på fjellet. Denne gang klaffet både vannføring, fluevalg og fiskebitt. Tekst og foto: John Arne Paulsen   Elvefiske i fjellet, i dette tilfellet i det som kan betegnes som lavfjellet på rundt 900 meters høyde over havet, kan by på svært varierende resultater. Fisket avhenger av vannføring, temperatur og insektklekkinger.   Lett utstyr  På denne turen var vannmengden i elva stor, noe som også førte til at flua kunne mendes over steiner som vanligvis ligger over vannflaten. Samtidig var vindretningen gunstig, slik at jeg kunne legge flua rolig og ryddig ut i strømmen.  Ørretene i vassdraget har fine farger. Foto: John Arne Paulsen Jeg spottet først etter vak, noe jeg ikke er så godt til. Jeg så heller ingen og var svært spent da den lette fluestanga var rigget og jeg var klar til å gyve løs på kastingen. Det viste seg at ør...

  Ørreten ville under myra, men på dette fluekastet stemte alt for artikkelforfatteren. En av de beste opplevelsene med fiskestanga i 2023-sesongen kan skyldes dyktighet - eller var det flaks? Sommeren 2023 var ikke den beste rent fangstmessig for undertegnede, men én opplevelse sitter som støpt. Jeg hadde fri og våknet opp til en fin sommerdag i slutten av juni, riktignok med en vind som kom og gikk i intensitet, men temperaturen var behagelig etter en periode med svært varmt og tørt vær. Uka før var det på det verste 32 grader varmt på Østlandet. Utstyret ble pakket, og turen gikk til et skogstjern på Romerike. Bestandsnedgang Dette tjernet har lenge hatt en god ørretbestand, men de siste årene har den blitt kraftig redusert. Hva årsaken er, er jeg usikker på. Det kan være en kombinasjon av lange perioder med svært varmt og tørt vær, og det at fiskeutsett har uteblitt. Ørreten ble satt ut igjen i tjernet der bestanden er betydelig redusert sammenlignet med for kun ti år siden. Ua...

22. juni 2023   Ørreten fylte håven og vel så det. Den var feit og fin og veide halvannen kilo.  Det kom endelig et par regnværsdager, og da ble det litt liv i skogsvannet. Det har vært knusktørt i i skogen lenge, med oransje skogbrannvarsel. Skogsvann og -tjern har holdt en etterhvert faretruende høy temperatur.  Da holder ørreten seg på dypet, og det er ikke noe liv i vannoverflaten. Det heter seg at ørreten har en trivselstemperatur som ligger mellom 8 og 15 grader. Da sier det seg selv at den ikke liker det noe særlig når temperaturen i vannet nærmer seg 25 grader. Når vanntemperaturen blir så høy, blir oksygennivået lavere enn det ørreten setter pris på, og den bruker minst mulig energi. Turen startet med kjærkomment regn, men sola begynte etter hvert å stikke fram og det ble med ett klamt i vadeklærne. Ørreten tar opp oksygen gjennom gjellene. Kalking kan bidra til økt oksygennivå og dermed større muligheter for ørreten til å overleve i slike lange perioder med hø...

Dette er et lite minne fra fiskesesongen 2018, et år der kun spesialistene på bunnmeite hadde gode tider. Tekst/foto: John Arne Paulsen Ikke noe negativt om bunnmeite, altså. Også det er morsomt fiske. Men tørrfluefiskerne flest har lagt bak seg en heller dårlig sesong, i hvert fall sør for Dovre. Sommeren var preget av hete og tørke. Det resulterte i begrenset insektliv og mindre aktivitet på vannoverflaten enn normalt. Denne tynne ørreten fikk jeg på tørflue mot slutten av heteperioden på Østlandet. Vanntemperaturen i tjernet var 27 grader og vannstanden var urovekkende lav.   Innsjøer og tjern hadde etter hvert så lav vannstand at fisk fikk oksygenproblemer og ble stående og "sture" i de dypeste partiene. Vannføringen i elver og åer var svært lav. Bekker og åer tørket nærmest ut. I tillegg blåste det mye i lengre perioder. Nå er det ikke verdens største problem at vi sportsfiskere ikke får oppleve fiskelykke på hver tur. Det er et luksusproblem. Heldigvis er ...

En revunge kom luskende bak meg da jeg hadde lurt en ørret på vårflua.  En tur på Finnskogen i slutten av august innebærer for min del tørrfluefiske med vårflue og maur. Jeg har forelsket meg i en selvkomponert "elghårfluepuppe" som Finnskog-ørreten virker å like svært godt. Det så ut til å bli en regntung tur, etter to dager med konstant regnvær, men heldigvis tørket det noe opp denne dagen. Temperaturen var ikke den mest behagelige, med ni grader og svak vind fra øst. Langtjernet har en brukbar bestand av ørret og abbor. Fisken er ikke så stor, men ørreten er vakevillig. En favorittplass de siste årene er nå nesten fylt av myr som har flyttet seg fra andre steder rundt tjernet.   Derfor prøvde jeg meg på den andre siden, der jeg kunne gå ut på en halvøy med sikker myr. Det passet jo bra, siden jeg fikk vinden i ryggen og kunne legge ut relativt lange kast inn mot land på den andre siden. Flere ørreter gikk på, men jeg landet kun den ene på bildet til d...

Nok en laaang vinter er tilbakelagt. Det grønnes, og med det starter insektlivet for fullt. Det er tid for fluefiske. En nyinnkjøpt Danielsson fluesnelle. Svensk kvalitetsprodukt. Etter en tur gjennom skog og mark, med lukter, lys og lyd, var vi framme ved vannet. Fluefiske i stille vann er utfordrende og morsomt, og endelig er det tid for tørrfluefiske med myggklekker. Jeg testet for øvrig ut min nye Danielsson fluesnelle L5W 4 seven W, som stilte til forventningene umiddelbart. Denne ørreten var en av to jeg fikk på en rød myggklekker med krokstørrelse 16 på denne turen. Noen fine vak åpenbarte seg på vannflata. En sidebekk gjennom myra var rene myggklekkeriet, og en ørret hadde stilt seg akkurat der denne bekken rant ut i sjøen. Den var oppe med jevne mellomrom. Tørrflua ble lagt ut, og hyggelig nok valgte ørreten nettopp den. Det smalt i vannflata, og en sprek fisk bød på kamp. Den havnet i håven og årets første var et faktum. Det ble ørretfangst på denne snel...

Se nye fiskevitser HER

Fluefiskeren sendte en sms hjem til kona: "Guiden død, kokken syk, elendig fiske. Alt vel?"

En dame er i senga med elskeren sin, som for øvrig også tilfeldigvis er hennes manns bestevenn. De elsker og har seg i timesvis, og etterpå, når de bare ligger der, ringer telefonen. Siden det er damens hus, plukker hun opp telefonrøret. Hennes elsker ligger og ser på henne, og hører kun hennes side av samtalen. (Hun snakker i en hyggelig tone) "Hallo? Å hei, Jeg er så glad for at du ringte. Virkelig? Det er jo herlig. Jeg er så glad på dine vegne. Det høres fantastisk ut. Flott! Takker. Ok. Hade'!" Hun legger på. Elskeren hennes spør: "Hvem var det?" "Å", svarer hun, "det var bare mannen min som fortalte meg hvor herlig han hadde det på fluefisketur med deg".

Klikk på bildet for større format. Hannen holder hunnen i fast grep.  Foto © John Arne Paulsen Stor var overraskelsen da en hannpadde ble kroket med fluestang. Hannen ville ikke slippe taket på hunnen som den var i ferd med å forføre. Begge fikk seg en skikkelig luftetur. På datoen da vi markerer Norges frigjøringsdag 1945, 8. mai, tok jeg turen ut i Østlands-naturen, som er preget av en seig vinter og like sein vår.  Jeg hadde ingen tro på tørrfluefiske, men fangst ble det uansett i form av et hekkende paddepar. Myggklekker'n min hektet seg fast i den ene svømmefoten til hannpadda. Da jeg halte kvekker'n i land, niholdt han hunnpadda fast, slik at hun også ble med på luftferden. Etter at jeg hadde løsnet kroken fra svømmefoten så skånsomt som mulig, hoppet hunnen med hannen på ryggen ut i vannet og ned i dypet. Se video HER

Klikk HER

Denne sanne fiskehistorien er fortalt til ørreten.com av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra. Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Utpå Rotnes-jordet hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etterhvert. I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene. Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret - ja, den aller største noen noensinne hadde sett - ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire decimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten l...