![]() |
Klikk på bildet for større format |
tirsdag 29. oktober 2013
Kjempefarlig ekstremfiske
Gutten på dette bildet bedriver ekstremfiske i ytterste potens. Problemet var imidlertid at han gikk tom for backing før snøret traff vannflata på Geirangerfjorden.
torsdag 24. oktober 2013
mandag 7. oktober 2013
Hjelp, en rovfisk!
Beistet kastet seg over flua like etter at flua hadde druknet. Så gikk det løs på fiskeren.
Det hele skjedde en varm junidag i 2010. Ute på myrkanten sto fiskeren med håp om å lure en pen ørret. Myggen surret rundt skallen, inn i øra og opp buksebeina. Den var tilsynelatende villig til å suge på alt den kom over, helt til den satte snabelen i ei hinne av størknet Knott myggmiddel. I do knott like this, tenkte den, og stakk.
Ytterst på fortommen hadde fiskeren knytt på en brun myrdøgnflue. Den impregnerte flua hadde ligget der ute på vannflaten en stund, da fiskeren begynte å trekke den rykkvis inn mot land. Rundt tre meter fra land ble den så våt at den gikk under. Da slo beistet til. Den slukte flua til langt ned i magesekken.
Først merket fisken at noe var galt siden det kilte noe alvorlig i abbordrøvelen, til tross for at byttet var slukt. Så skjønte den at det var noe alvorlig galt da den ble dratt opp mot himmelen og ble med på en luftferd inn på myra. Fiskeren dro på seg et skjevt smil og skulle til å ta rundt fisken da den brettet ut ryggfinna og spisse giftpigger trædde seg inn i håndflaten. "Fordømt! Der skjedde det igjen...". Fisken ble foreviget før den endte på de evige myggjaktmarker.
Abboren (Perca fluviatilis) er en rovfisk. Den blir ikke kjønnsmoden før den har passert to år. Hvem er det egentlig synd på? Metallflua som ble tygd på, fiskeren som ble "spiddet", eller fisken som måtte bøte med livet allerede før den fikk seg sitt første nyp? Svaret sier seg vel selv.
Det hele skjedde en varm junidag i 2010. Ute på myrkanten sto fiskeren med håp om å lure en pen ørret. Myggen surret rundt skallen, inn i øra og opp buksebeina. Den var tilsynelatende villig til å suge på alt den kom over, helt til den satte snabelen i ei hinne av størknet Knott myggmiddel. I do knott like this, tenkte den, og stakk.
![]() |
Se, abboren strekker seg så lang den er og klarer å matche diameteren til denne Guideline IGMA-snella. IGMA står forresten for "ikke gyteklar mini-abbor". |
Først merket fisken at noe var galt siden det kilte noe alvorlig i abbordrøvelen, til tross for at byttet var slukt. Så skjønte den at det var noe alvorlig galt da den ble dratt opp mot himmelen og ble med på en luftferd inn på myra. Fiskeren dro på seg et skjevt smil og skulle til å ta rundt fisken da den brettet ut ryggfinna og spisse giftpigger trædde seg inn i håndflaten. "Fordømt! Der skjedde det igjen...". Fisken ble foreviget før den endte på de evige myggjaktmarker.
Abboren (Perca fluviatilis) er en rovfisk. Den blir ikke kjønnsmoden før den har passert to år. Hvem er det egentlig synd på? Metallflua som ble tygd på, fiskeren som ble "spiddet", eller fisken som måtte bøte med livet allerede før den fikk seg sitt første nyp? Svaret sier seg vel selv.
lørdag 5. oktober 2013
torsdag 3. oktober 2013
Fullklaff i svette vadere
Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Førstnevnte med mål om ørret over tokilosgrensa. Og se bildet under. Målet ble nådd...
Den tredje junidagen i Hemsila var akkurat like forbannet varm som de to foregående. Det ble nok en dag surfende på den voldsomme hetebølgen. Guide Tor Grøthe ba de to flatbygdfiskerne Jølle og Gytebekk om å vente på et spesielt sted på Hemsilas fluefiskestrekning. Det gikk vel fire vakfrie timer før han kom bortom igjen og forklarte at fiskerne satt på feil plass!
30 meter lenger opp, helt på den andre siden av elva, sto det fisk, mente han. Jølle lot seg ikke be to ganger og satte ny rekord i vading over Hemsil. Like etter satt en ørret på hele 2,4 kilo på kroken. I ettertid har ørreten gått inn i historiebøkene som den berømte "puddingen" i Hemsila. Fisken som en dyktig nesbu klarte å lure i sydenhete og under svært vanskelige forhold.
Dermed hadde begge fiskerne nådd sine mål for turen. Jølle med en på 2,4 og Gytebekk med en på 1,2 kilo. De forlot Hemsedal med en forsikring om at de gjerne kommer tilbake for et nytt opphold i hytta "Olastugu" på Grøthe-tunet.
![]() |
Gytebekk tar bilde av Tor Grøthe som tar bilde av han som tok fisken. |
![]() |
På grunn av varmen og økt smelting i fjellet hadde vannet steget på dag 3 i Hemsila. |
![]() |
Her er Jølle på vei nedover elva med en 2,4 kilos ørret på kroken. |
![]() |
En skikkelig ørret-pudding. |
![]() |
Fiskerne bodde på Olastugu, på gården til Tor Grøthe. |
![]() |
Standarden i hytta er upåklagelig. |
![]() |
Gytebekk (t.v.) og Jølle på dag 3 i Hemsila. |
(Tekst og bilder er hentet med tillatelse fra www.fluefiskeprat.com)
lørdag 28. september 2013
Ingen kjære mor på havet
En mann som levde som fisker på 1800-tallet fikk to sønner med sin kjære kone. Ekteparet elsket de to krabatene, men fant ikke ut hva de skulle kalle dem. Etter noen uker sa fiskeren:
- La oss ikke bestemme navnene akkurat nå. Hvis vi venter, vil navnene bare komme til oss.
Noen år gikk og foreldrene merket seg at den ene gutten var opptatt av havet, mens den andre heller ville inn i skogen. Det spilte ingen rolle hvilken vei foreldrene ba barna gå. Den ene gutten gikk mot havgapet, mens den andre søkte inn i skogkledt landskap.
- La oss kalle guttene Havleif og Skogleif, foreslo fiskeren. Hans kone var enig, og gutten ble omsider døpt.
Årene gikk, og guttene vokste seg høye og sterke. Dagen kom da den aldrende fiskerfaren sa til sine sønner:
- Gutter, det på tide at dere lærer å livnære dere som fiskere ute på sjøen.
De klargjorde båten, sa farvel til mor, og satte seil for en dagstur. Fiskeren og sønnene kom ikke tilbake til avtalt tid. Det gikk så lenge som et par uker før mora omsider så mannen sin komme gående ensom mot huset.
- Herregud! Hva har skjedd med mine kjære sønner? gråt hun. Den betuttede fiskeren begynte å fortelle sin historie.
- Vi var bare noen timer ute på sjøen da Havleif fikk på en kjempestor fisk. Han kjempet lenge og hardt, men fisken stod imot i en hel uke. De kjempet ute på bøljan blå uten at noen av dem ga opp. Men til slutt vant den store fisken kampen, og Havleif ble dratt overbord. Fisken svelget ham hel, og vi så ham aldri igjen.
- Au, au, au! Det var jo forferdelig. For et beist av en fisk det må ha vært.
- Ja, det var det, men du skulle sett den som fikk Skogleif...
- La oss ikke bestemme navnene akkurat nå. Hvis vi venter, vil navnene bare komme til oss.
Noen år gikk og foreldrene merket seg at den ene gutten var opptatt av havet, mens den andre heller ville inn i skogen. Det spilte ingen rolle hvilken vei foreldrene ba barna gå. Den ene gutten gikk mot havgapet, mens den andre søkte inn i skogkledt landskap.
- La oss kalle guttene Havleif og Skogleif, foreslo fiskeren. Hans kone var enig, og gutten ble omsider døpt.
Årene gikk, og guttene vokste seg høye og sterke. Dagen kom da den aldrende fiskerfaren sa til sine sønner:
- Gutter, det på tide at dere lærer å livnære dere som fiskere ute på sjøen.
De klargjorde båten, sa farvel til mor, og satte seil for en dagstur. Fiskeren og sønnene kom ikke tilbake til avtalt tid. Det gikk så lenge som et par uker før mora omsider så mannen sin komme gående ensom mot huset.
- Herregud! Hva har skjedd med mine kjære sønner? gråt hun. Den betuttede fiskeren begynte å fortelle sin historie.
- Vi var bare noen timer ute på sjøen da Havleif fikk på en kjempestor fisk. Han kjempet lenge og hardt, men fisken stod imot i en hel uke. De kjempet ute på bøljan blå uten at noen av dem ga opp. Men til slutt vant den store fisken kampen, og Havleif ble dratt overbord. Fisken svelget ham hel, og vi så ham aldri igjen.
- Au, au, au! Det var jo forferdelig. For et beist av en fisk det må ha vært.
- Ja, det var det, men du skulle sett den som fikk Skogleif...
søndag 22. september 2013
En fisk kan definitivt være vakker!
Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Ørreten i denne elva er smellvakker!
De to nesbuene Jølle og Gytebekk ble vekket tidlig av den forhåndsinnstilte mobiltelefonalarmen. De sto foran en meget het junidag med fluefiske i elva Hemsila i Hemsedal. Dag nummer to av et fire dagers opphold skulle tilbringes sammen med noen av de andre fluefiskerne som også bodde på Tor Grøthes gård midt i dalen. En av dem hadde vunnet turen og tok oppholdet som en ferie- og læretur. Etter å ha sett ham i aksjon med fluestanga, ble tilnavnet The Axe. En annen, som kom fra Østfold et sted, var et vandrende leksikon om fluefiskeutstyr. Og da gjerne av gammel årgang. Mr. Noble, som han ble kalt, var kjekk å ha som samtalepartner da gruppa satt i lange perioder og ventet på vak. Tor Grøthe er Norgesmester i fluefiske, så han tuller man ikke med. Men det er greit å kalle ham Guiden. Grøthes assistent, la oss kalle ham Guidens høyre hånd, var også meget ok å ha med seg på lokaliseringsjakt etter ørreten. Gruppa så ham aldri i aksjon med fiskestanga, men han var en drivende god vader og en ditto god fluebinder. Det skulle bringe resultater for Gytebekk litt ut på dagen.
De to nesbuene Jølle og Gytebekk ble vekket tidlig av den forhåndsinnstilte mobiltelefonalarmen. De sto foran en meget het junidag med fluefiske i elva Hemsila i Hemsedal. Dag nummer to av et fire dagers opphold skulle tilbringes sammen med noen av de andre fluefiskerne som også bodde på Tor Grøthes gård midt i dalen. En av dem hadde vunnet turen og tok oppholdet som en ferie- og læretur. Etter å ha sett ham i aksjon med fluestanga, ble tilnavnet The Axe. En annen, som kom fra Østfold et sted, var et vandrende leksikon om fluefiskeutstyr. Og da gjerne av gammel årgang. Mr. Noble, som han ble kalt, var kjekk å ha som samtalepartner da gruppa satt i lange perioder og ventet på vak. Tor Grøthe er Norgesmester i fluefiske, så han tuller man ikke med. Men det er greit å kalle ham Guiden. Grøthes assistent, la oss kalle ham Guidens høyre hånd, var også meget ok å ha med seg på lokaliseringsjakt etter ørreten. Gruppa så ham aldri i aksjon med fiskestanga, men han var en drivende god vader og en ditto god fluebinder. Det skulle bringe resultater for Gytebekk litt ut på dagen.
![]() |
Gytebekk fikk en flott ørret som ble høydepunktet på dag 2 i Hemsila. |
fredag 20. september 2013
Eventyrlig i Hemsila, dag 1
Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Førstnevnte med mål om ørret over tokilosgrensa.
Sistnevnte med håp om å få fisk.
Fra et tidligere besøk i denne elva gjennom Hemsedal vet de to at fisken kan være vanskelig å lure. Og denne turen bød på en stor værmessig utfordring. Varmen. Det var sydentemperatur på dagtid, og da er det en kjensgjerning at fisken er sær som en pappagutt fra Bærum.
Sistnevnte med håp om å få fisk.
![]() |
Fast fisk mot kvelden. Ørretens halefinne er synlig et øyeblikk i kampens hete. |
onsdag 18. september 2013
Dumt sagt om fisk
- Jeg har egentlig aldri hatt lyst til å dra til Japan. Rett og slett fordi jeg ikke liker fisk. Og jeg vet at det er veldig populært der nede i Afrika.
Britney Spears
- Å fiske er den eneste filosofi man blir mett av.
Curt Emmrich
- Kvinnen er den eneste hobbyfisker som bruker seg selv som agn.
Harly Foged
- Livet på Stortinget er som et sosialt og politisk akvarium. Jeg har ikke lyst til å ende som en politisk gullfisk.
Erling Folkvord
- En kvinne trenger en mann like lite som en fisk trenger en sykkel.
Amerikansk kilde
- En bonde mellom to advokater er som en fisk mellom to katter.
Benjamin Franklin
- En kvinne trenger en mann slik en fisk trenger et nett.
Cynthia Heimel
Britney Spears
Curt Emmrich
- Kvinnen er den eneste hobbyfisker som bruker seg selv som agn.
Harly Foged
- Livet på Stortinget er som et sosialt og politisk akvarium. Jeg har ikke lyst til å ende som en politisk gullfisk.
Erling Folkvord
- En kvinne trenger en mann like lite som en fisk trenger en sykkel.
Amerikansk kilde
- En bonde mellom to advokater er som en fisk mellom to katter.
Benjamin Franklin
- En kvinne trenger en mann slik en fisk trenger et nett.
Cynthia Heimel
fredag 6. september 2013
Forskjell på utstyret
En mann spradet ut i elva med eksklusive Orvis vadebukser og det beste og dyreste fiskeutstyret en kan tenke seg. Han sto der lenge, med fullt fokus på fisket, men han fikk ikke en fisk. En guttpjokk i fillete klær satt litt lenger ned ved elva og fisket. Han hadde kun en lang grein med noe halvråttent snøre og en liten, bøyd spiker som krok til marken.
Han fikk heller ikke noe fisk.
lørdag 31. august 2013
mandag 19. august 2013
Flere morsomheter
Hva kaller du en litterær fisk? Salmon Rushdie.
Har du hørt om fiskeren som var så lei sei?
Har du hørt om fiskeren som var så lei sei?
lørdag 10. august 2013
Melding hjem
Fluefiskeren sendte en sms hjem til kona: "Guiden død, kokken syk, elendig fiske. Alt vel?"
søndag 28. juli 2013
Fiskepresten fikk napp
En prest fra ei liten bygd på Romerike elsket å bedrive fritiden med fluefiske. Det var blitt en besettelse for ham. Så langt det aktuelle året hadde været vært så ille at han ikke hadde hatt en sjanse til å få sin elskede vadere på. Favorittfluene var stadig like ubrukte.
Merkelig nok var det bare bra vær på søndagene, og da måtte han jo på jobb i kirken.
Værmeldingen for den kommende søndagen viste strålende fiskevær, så han ringte en vikarprest. Han dro en hvit løgn og hevdet å ha mistet det meste av stemmen og lå i senga med influensa. Han ba vikaren ta over prekenen den søndagen.
Fluefiskepresten kjørte åtte mil til en elv nær kysten, slik at ingen skulle kjenne ham igjen. Men en engel der oppe i himmelen holdt vakt og så hva presten gjorde. Engelen ga beskjed til Gud, som slo fast at han ville gjøre noe med det.
På det første kastet gikk det på en skikkelig sværing. I over en time kjørte presten fisken. Da presten endelig landet den, viste det seg å være et monster av en ørret. Rett og slett verdensrekord-størrelse.
Forvirret spurte engelen Gud: "Hvorfor lot du ham fange den store fisken? Jeg trodde du skulle lære ham en lekse."
Gud svarte: "Jeg gjorde det. Hvem tror du han kommer til å fortelle dette til?"
Merkelig nok var det bare bra vær på søndagene, og da måtte han jo på jobb i kirken.
Værmeldingen for den kommende søndagen viste strålende fiskevær, så han ringte en vikarprest. Han dro en hvit løgn og hevdet å ha mistet det meste av stemmen og lå i senga med influensa. Han ba vikaren ta over prekenen den søndagen.
Fluefiskepresten kjørte åtte mil til en elv nær kysten, slik at ingen skulle kjenne ham igjen. Men en engel der oppe i himmelen holdt vakt og så hva presten gjorde. Engelen ga beskjed til Gud, som slo fast at han ville gjøre noe med det.
På det første kastet gikk det på en skikkelig sværing. I over en time kjørte presten fisken. Da presten endelig landet den, viste det seg å være et monster av en ørret. Rett og slett verdensrekord-størrelse.
Forvirret spurte engelen Gud: "Hvorfor lot du ham fange den store fisken? Jeg trodde du skulle lære ham en lekse."
Gud svarte: "Jeg gjorde det. Hvem tror du han kommer til å fortelle dette til?"
søndag 21. juli 2013
søndag 19. mai 2013
Ukas fiskevits
En dame er i senga med elskeren sin, som for øvrig også tilfeldigvis er hennes manns bestevenn. De elsker og har seg i timesvis, og etterpå, når de bare ligger der, ringer telefonen.

(Hun snakker i en hyggelig tone)
"Hallo? Å hei, Jeg er så glad for at du ringte. Virkelig? Det er jo herlig. Jeg er så glad på dine vegne. Det høres fantastisk ut. Flott! Takker. Ok. Hade'!" Hun legger på.
Elskeren hennes spør: "Hvem var det?"
"Å", svarer hun, "det var bare mannen min som fortalte meg hvor herlig han hadde det på fluefisketur med deg".
onsdag 15. mai 2013
Paddeporno på kroken
![]() |
Klikk på bildet for større format. Hannen holder hunnen i fast grep. Foto © John Arne Paulsen |
Stor var overraskelsen da en hannpadde ble kroket med fluestang. Hannen ville ikke slippe taket på hunnen som den var i ferd med å forføre. Begge fikk seg en skikkelig luftetur.
På datoen da vi markerer Norges frigjøringsdag 1945, 8. mai, tok jeg turen ut i Østlands-naturen, som er preget av en seig vinter og like sein vår. Jeg hadde ingen tro på tørrfluefiske, men fangst ble det uansett i form av et hekkende paddepar. Myggklekker'n min hektet seg fast i den ene svømmefoten til hannpadda.
Da jeg halte kvekker'n i land, niholdt han hunnpadda fast, slik at hun også ble med på luftferden. Etter at jeg hadde løsnet kroken fra svømmefoten så skånsomt som mulig, hoppet hunnen med hannen på ryggen ut i vannet og ned i dypet.
Se video HER
Se video HER
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Visste du at…
Stor ørret kan spise store byttedyr. For eksempel lever store New Zealand-ørreter av mus i de periodene det er mye av dem. Også i norske vas...

-
Jeg var ute på en av mine få isfisketurer gjennom vinteren. Siden jeg har hørt at reker kan fungere som ørret-agn, valgte jeg å prøve det ut...
-
STOR ØRRET I VORMA: Lars Petter Brustad fra Fenstad med en feit og fin ørret på nesten 7,9 kilo tatt i Vorma. Vorma leverte da de to fiskeko...
-
STORFANGST: Morten Sæther (26) fra Vormsund poserer her med en Vorma-ørret på 6,15 kilo, fisket fra land søndag. Foto: Privat VORMA: Med en ...