Kjempefarlig ekstremfiske

Gutten på dette bildet bedriver ekstremfiske i ytterste potens. Problemet var imidlertid at han gikk tom for backing før snøret traff vannflata på Geirangerfjorden.

Klikk på bildet for større format

Han ringer etter fisk

Hjelp, en rovfisk!

Beistet kastet seg over flua like etter at flua hadde druknet. Så gikk det løs på fiskeren.

Det hele skjedde en varm junidag i 2010. Ute på myrkanten sto fiskeren med håp om å lure en pen ørret. Myggen surret rundt skallen, inn i øra og opp buksebeina. Den var tilsynelatende villig til å suge på alt den kom over, helt til den satte snabelen i ei hinne av størknet Knott myggmiddel. I do knott like this, tenkte den, og stakk.

Se, abboren strekker seg så lang den er og klarer å matche diameteren til denne Guideline IGMA-snella. IGMA står forresten for "ikke gyteklar mini-abbor".

      Ytterst på fortommen hadde fiskeren knytt på en brun myrdøgnflue. Den impregnerte flua hadde ligget der ute på vannflaten en stund, da fiskeren begynte å trekke den rykkvis inn mot land. Rundt tre meter fra land ble den så våt at den gikk under. Da slo beistet til. Den slukte flua til langt ned i magesekken.
      Først merket fisken at noe var galt siden det kilte noe alvorlig i abbordrøvelen, til tross for at byttet var slukt. Så skjønte den at det var noe alvorlig galt da den ble dratt opp mot himmelen og ble med på en luftferd inn på myra. Fiskeren dro på seg et skjevt smil og skulle til å ta rundt fisken da den brettet ut ryggfinna og spisse giftpigger trædde seg inn i håndflaten. "Fordømt! Der skjedde det igjen...". Fisken ble foreviget før den endte på de evige myggjaktmarker.
      Abboren (Perca fluviatilis) er en rovfisk. Den blir ikke kjønnsmoden før den har passert to år. Hvem er det egentlig synd på? Metallflua som ble tygd på, fiskeren som ble "spiddet", eller fisken som måtte bøte med livet allerede før den fikk seg sitt første nyp? Svaret sier seg vel selv.

Frustrerte fluer

Klikk på bildet for å lese saken.

Fullklaff i svette vadere

Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Førstnevnte med mål om ørret over tokilosgrensa. Og se bildet under. Målet ble nådd...

Gytebekk tar bilde av Tor Grøthe som tar bilde av han som tok fisken.

Den tredje junidagen i Hemsila var akkurat like forbannet varm som de to foregående. Det ble nok en dag surfende på den voldsomme hetebølgen. Guide Tor Grøthe ba de to flatbygdfiskerne Jølle og Gytebekk om å vente på et spesielt sted på Hemsilas fluefiskestrekning. Det gikk vel fire vakfrie timer før han kom bortom igjen og forklarte at fiskerne satt på feil plass!

På grunn av varmen og økt smelting i fjellet hadde vannet steget på dag 3 i Hemsila.

30 meter lenger opp, helt på den andre siden av elva, sto det fisk, mente han. Jølle lot seg ikke be to ganger og satte ny rekord i vading over Hemsil. Like etter satt en ørret på hele 2,4 kilo på kroken. I ettertid har ørreten gått inn i historiebøkene som den berømte "puddingen" i Hemsila. Fisken som en dyktig nesbu klarte å lure i sydenhete og under svært vanskelige forhold.

Her er Jølle på vei nedover elva med en 2,4 kilos ørret på kroken.

En skikkelig ørret-pudding.

Dermed hadde begge fiskerne nådd sine mål for turen. Jølle med en på 2,4 og Gytebekk med en på 1,2 kilo. De forlot Hemsedal med en forsikring om at de gjerne kommer tilbake for et nytt opphold i hytta "Olastugu" på Grøthe-tunet.

Fiskerne bodde på Olastugu, på gården til Tor Grøthe.

Standarden i hytta er upåklagelig.

Gytebekk (t.v.) og Jølle på dag 3 i Hemsila.

(Tekst og bilder er hentet med tillatelse fra www.fluefiskeprat.com)