ØRRETEN

Hemsila er definitivt en av Norges vakreste og beste fiskeplasser for fluefiske etter fjellørret. Ørretene er vare og ikke lett å lure, men da er det ekstra deilig å lykkes. Her er fisken på vei inn mot håven, med fjellformasjonen og fossen"Kjerringkjeften" ruvende i bakgrunnen. Foto: John Arne Paulsen Hemsila renner gjennom vakkert, frodig fjellandskap. Det bedrives også mye jordbruk langs elva, som er åpen og fin på lange strekninger, til glede for fluefiskeren. Tilslaget: Her hogger en pen halvannen kilos ørret på. Foto: John Arne Paulsen Nå er det slik at gromfisken ofte står der det ikke er så lett å komme til for en fluefisker, men som bildene her viser, er det fullt mulig å lykkes. Fargerik Hemsil-ørret. Foto: John Arne Paulsen Fargerike ørreter trives godt i Hemsila, som har vært preget av god kultivering og godt "vakthold" i mange år nå.  Landbruk og elvekultivering i skjønn forening. Foto: John Arne Paulsen

Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Førstnevnte med mål om ørret over tokilosgrensa. Og se bildet under. Målet ble nådd... Gytebekk tar bilde av Tor Grøthe som tar bilde av han som tok fisken. Den tredje junidagen i Hemsila var akkurat like forbannet varm som de to foregående. Det ble nok en dag surfende på den voldsomme hetebølgen. Guide Tor Grøthe ba de to flatbygdfiskerne Jølle og Gytebekk om å vente på et spesielt sted på Hemsilas fluefiskestrekning. Det gikk vel fire vakfrie timer før han kom bortom igjen og forklarte at fiskerne satt på feil plass! På grunn av varmen og økt smelting i fjellet hadde vannet steget på dag 3 i Hemsila. 30 meter lenger opp, helt på den andre siden av elva, sto det fisk, mente han. Jølle lot seg ikke be to ganger og satte ny rekord i vading over Hemsil. Like etter satt en ørret på hele 2,4 kilo på kroken. I ettertid har ørreten gått inn i historiebøkene som den berømte "puddingen" i Hemsila. Fisken som en dyktig nesbu ...

Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Ørreten i denne elva er smellvakker! De to nesbuene Jølle og Gytebekk ble vekket tidlig av den forhåndsinnstilte mobiltelefonalarmen. De sto foran en meget het junidag med fluefiske i elva Hemsila i Hemsedal. Dag nummer to av et fire dagers opphold skulle tilbringes sammen med noen av de andre fluefiskerne som også bodde på Tor Grøthes gård midt i dalen. En av dem hadde vunnet turen og tok oppholdet som en ferie- og læretur. Etter å ha sett ham i aksjon med fluestanga, ble tilnavnet The Axe. En annen, som kom fra Østfold et sted, var et vandrende leksikon om fluefiskeutstyr. Og da gjerne av gammel årgang. Mr. Noble, som han ble kalt, var kjekk å ha som samtalepartner da gruppa satt i lange perioder og ventet på vak. Tor Grøthe er Norgesmester i fluefiske, så han tuller man ikke med. Men det er greit å kalle ham Guiden. Grøthes assistent, la oss kalle ham Guidens høyre hånd, var også meget ok å ha med seg på lokaliseringsjakt etter ørret...

Jølle og Gytebekk tok turen til Hemsila i juni. Førstnevnte med mål om ørret over tokilosgrensa. Sistnevnte med håp om å få fisk. Fast fisk mot kvelden. Ørretens halefinne er synlig et øyeblikk i kampens hete. Fra et tidligere besøk i denne elva gjennom Hemsedal vet de to at fisken kan være vanskelig å lure. Og denne turen bød på en stor værmessig utfordring. Varmen. Det var sydentemperatur på dagtid, og da er det en kjensgjerning at fisken er sær som en pappagutt fra Bærum.