Vinterharr
Tekst og foto: John Arne Paulsen For et par helger siden forsøkte jeg meg (definitivt for første gang i år) med fluestanga i elva. Minus fem grader i skyggen, men sola varmet såpass at det faktisk var ganske så behagelig å stå ved bredden og kaste. Kall det gjerne galskap, men her strekker vi ut fiskesesongen så mye som mulig. Dessuten er det godt for en kontorrotte å få brukt overkroppen litt. Vading var ingen god idé i det kalde vannet. Det ble kast fra land. Noen meter utenfor kasteavstand så jeg faktisk noen store vak. Det ble noen forsøk med muskelkasting, til liten nytte. Min Sage-stang #5 rakk ikke ut, til tross for dens gode egenskaper med rask toppaksjon. Enten ble det for store buer, eller flua festet seg i buskaset bak. Is måtte stadig fjernes fra stangringene. Et ork? Neida, det var moro skal du vite. Jeg innfant meg med at jeg heller fikk konsentere meg om å nymfefiske nærmere land. Kanskje sto det en og annen luring der også... Isen festet seg på stangringe...