tirsdag 27. desember 2011

Hva driver julenissen med i romjula?


Hva gjør denne nissen? Klikk på bildet for å finne det ut.


Han binder fluer, selvfølgelig... Foto © ørreten.com

fredag 23. desember 2011

God Jul og Godt Nytt År!


Ørreten.com ønsker alle en fredfull julefeiring og en god inngang til det nye året, som forhåpentligvis gir oss mange gode fiskeopplevelser.

tirsdag 20. desember 2011

Djevelfisken!

Dette er en fisk jeg virkelig ikke kunne tenke meg å få på flua.


Sjekk de høggtennene...

mandag 31. oktober 2011

Fluefiske i mai

Turen gikk til et typisk ørrettjern utenfor Harestua på Romerike for å prøve et par nybundne myggklekkere midt i mai 2011. Fisken biter på aller første kastet.

lørdag 22. oktober 2011

Jeg e'kke idiot heller

En gang reiste en lillestrømling og en vålerengakar uavhengig av hverandre ut på fisketur til Renaelva. De ende opp på hver sin side av elva der de sto og skulte på hverandre før begge tok til å kaste med fluefiskestanga. I det fortommen til lillestrømlingen traff vannet, bet det en pen ørret på og han sveivet den inn på land. Vålerengakaren fikk ingenting, så han skrek til lillestrømlingen: "Hei kompis, jeg skulle virkelig gjerne vært på din side av elva".

"Hei, jeg skal fortelle deg noe, kamerat. Jeg lyser med lommelykta mi tvers over elva, og så kan du gå på den lille stripa med lys", skrek lillestrømlingen tilbake.
Vålerengakaren svarte, "Det skal du regne med, kompis. Jeg antar at du tror jeg er en idiot! Når jeg kommer halvveis over, skrur du vel den fordømte lommelykta av!"

lørdag 17. september 2011

Mjøsorm på jakt i Vorma

I forbindelse med flommen vi har opplevd i år, er det framkommet opplysninger fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket nedover i Vorma for å jakte på storørretene like oppstrøms Svanfossen.



Det finnes flere historier som indikerer at sjøormer i ferskvann faktisk finnes. Og de har ord på seg for å være langt fra ufarlige. Gjentatte ganger har de skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, og mange timer er gått til forsøk på å skyte utysket når det dann og vann viser seg i overflata.

I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den i følge nettsiden mjoesormen.no ble drept i 1522 ved hjelp av armbrøst. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene.

I boka ”Den mystiske sjøormen” av Rolf Langstrøm omtales en annen mjøsorm. Denne hadde krabbet oppover mot Ringsaker-kirka, men en modig og våken mann skjøt noen skudd mot den fra kirketårnet, slik at den ble skremt ut i sjøen igjen.

Også i nyere tid er det meldt om observasjoner av mjøsorm. Senest i 1945, rett etter krigen, snek en mann seg ned til Mjøsas bredd for å bedrive gjeddejakt med hagle. Det var dårlig med mat på den tiden, og store, feite gjedder var derfor en viktig matauk. En stor og tydelig sulten mjøsorm kom mot ham, og han sendte av gårde to ladninger. Sjøormen forsvant ned i vannmassene og dukket aldri opp igjen.

I forbindelse med flommen vi har opplevd i år, er det framkommet opplysninger fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket nedover i Vorma for å jakte på storørretene like oppstrøms Svanfossen. En lokal kjentmann hadde vært ute og dorget i båt mellom tre og fire timer da han ble oppmerksom på noe som skapte skikkelige bølger i vannet. Han stivnet til da det viste seg at udyret hadde kurs rett mot ripa, og han ble nær slått over bord da den brede sjøormhalen dasket mot skroget.

Noen dager senere så en fisker fra land et vesen som buktet seg fram i vannmassene i Vorma med et krokodillelignende hode, en lang hals og kropp med flere pukler. Fiskeren anslo lengden til å være mellom 10 og 15 meter. Den gikk til angrep på noe inn mot sivkanten og skapte større bølger enn Elvekongen. Vannspruten sto høyt til værs før sjøormen atter buktet seg ned i vannmassene og svømte oppstrøm mot Mjøsa, fortelles det.

lørdag 13. august 2011

Der ute på myra sto det

Jeg har aldri trodd på troll. Riktig nok har jeg stadig fått meg en støkk på turer der jeg går i tussmørket og ser røtter, busker og annet som ser ut som konturene av troll, men at de finnes i virkeligheten? Nei, det har jeg bare ristet på hodet av.

Så, i går kveld, på en tur til vannet Kavalainen på Finnskogen, så jeg et digert beist av et troll som sto ute på myra. Hva i h.......! Det hadde en dødningskalle i beltet. Jeg holdt meg musestille bak en busk og forbannet meg over at jeg ikke hadde sett trollet tidligere. Hadde det sett meg? Jeg kjente motvinden i ansiktet (noe som er helt vanlig for en fluefisker) og ble delvis lettet av det. Da kunne ikke beistet lukte kristenmanns blod, i hvert fall. Etter en stund snudde det og ble borte i skogen.

Jeg satt på huk og skalv bak busken. Da melkesyra tok tak i leggene for alvor, reiste jeg meg sakte opp og gikk forsiktig tilbake til bilen. Dette er en advarsel, folkens. Det er troll på Finnskogen!


Klikk på bildet for større format.

onsdag 15. juni 2011

Bare så du kveite

En vettaskremt tysker i kajakk klarte å dra i land en rekordstor kveite på 70 kilo. Den var lang som en medium size østlending. Det vil si 176 centimeter. Les mer HER

Fisken som ikke ble gift

Les mer om fisken HER

søndag 29. mai 2011

Ukas bilde


Jeg tok dette bildet tildligere denne uka. Som Skræmmer'n hadde sagt: Det var en feit en. Fører'n opp i boka... :)

fredag 20. mai 2011

Ørret med sovepose

Sola skinte gjennom den gule teltduken. Datoen var 28. juli, det var sommer og nå skulle jotunheims-ørreten til pers!
Med håret til alle kanter og mysende øyne trædde jeg meg ut av teltåpningen. Jeg var alene. Fuglene kvitret og disen lå utover fjellvannet. Tro det eller ei, men gradestokken viste tre minus. Teltet var dekket med et tykt rim- og islag og frostrøyken fra pusten min lagde skygger i lyngen.
Helt i bånn av sekken, langt under shortsen og singleten lå fleece-genseren og langbuksa. Midt på sommeren, med sola stikkende i øynene, måtte jeg varme hendene rund en kopp kaffe!
En stund senere rigget jeg utstyret. Det vaket ute på vannet, og mange av dem var på en kastelengdes avstand. Jeg satte på meg polaroid-solbrillene og gikk bort til et sted der en liten bekk rant inn i sjøen fra venstre. På huk speidet jeg utover. Der! Et saftig vak klokka ett. Et perfekt kast etterpå gikk den på min imitasjon av en coch-y-bondhu. Jeg jobbet med fisken en stund, og den dro ut snøret brukbart. Med forskremte øyne havnet ørreten i håven før jeg målte den til førti centimeter. Goooood matfisk!
Jeg kastet ut igjen, men tørrflua ville ikke lenger flyte. Jeg trakk den inn som ei våtflue da det smalt på igjen. Denne virket mindre, og jeg tenkte at det ikke var nødvendig å bruke bremsen på snella. Jeg tauet fisken inn noen meter til da det røsket hardt i stanga og motstanden ble betraktelig tyngre. Etter mye stress fikk jeg sveivet inn slik at bremsen gjorde jobben. Sena føk ut så bremsen gikk varm. Etter en stund fikk jeg fisken i håven, og til min store forskrekkelse var det snakk om to! Den ene hadde slukt den andre på vei inn til meg. En 150 grams ørret hadde brukt en tre kilos skinnende ørret som ”sovepose”.
Da var det synd at jeg ikke hadde med kamera, for dette er det vel ingen som tror på?

(Tekst: John Arne "Gytebekk" Paulsen)

onsdag 20. april 2011

Flyteringtreff 2011


20. - 22. mai sitter mange staute (og blaute) karer i en "badering" og fisker. Noen damer er med også. For uinnvidde er det altså ikke snakk om bading, men spennende fluefiske i våtdrakt og med svømmeføtter, der en kommer veldig nær elementene. Det er flyteringtreff i et ørretrikt vann på Hadeland:
Flyteringtreff 2011

mandag 18. april 2011

Ingen jenter som fisker med flue, NJFF?



En kan sagtens stille det spørsmålet etter å ha lest en notis i Norges Jeger- og Fiskerforbunds blad Jakt & Fiske. I notisen - som omhandler resultatet av en spørreundersøkelse - står følgende: " Tilrettelagte fiskeopplevelser har ingen appell overfor NJFF-medlemmet. Han tror heller ikke sjansene for større fangst blir bedre...". Videre står det at "han er ikke interessert i å betale for annet enn fiskekortet".

Med tanke på ønsket rekruttering er det ikke akkurat noe sjakktrekk å utelate hunkjønnet på denne måten. Det finnes da fluefiskere av begge kjønn, NJFF! Bare se HER.

lørdag 16. april 2011

Artig i Aftenposten

Aftenpostens sportsside av Arne "olé" Hole på lørdager er lystig lesning. Her er hans ord for dagen i dag:

"Ansettes alle i ro- og padleforbundet på åremål?"

tirsdag 15. februar 2011

Storgjedde på "rispitbukk"

Denne fiskehistorien stammer fra en bok Finn Halse ga ut for over 50 år siden med tittelen "Gamle nesbuer forteller". Historien er fortalt av Edvard Jonsrud og gjenfortalt i Ole Erik Eiers bok "Gamle boplasser på Skogen".

Historien er om karene i Myrvika, øst på Skogen i Nes på Romerike i Akershus:



"Karene i Myrvika bestemte seg for å fange ei gjedde som ingen hadde sett maken til før. De bøyde en stor jernstaur og dro til Funni hvor de fikk tak i en gammel "rispitbukk". Den slo de ihjel og hektet den på jernstauren som agn. Og så bar det uti med hele stasen. Karene sto på land og holdt i det tjukke tauet. Dermed hektet det seg på ei gjedde så urimelig stor, at det ikke var råd å hale den opp. De måtte til Funni igjen for å låne to hester. Hestene klarte å trekke kjempegjedda opp til stua i Myrvika. Den basket og kastet seg noe aldeles forferdelig, og plutselig krøllet den seg sammen og lå som en halvsirkel rundt stua. Den slo så hardt med halen at døra gikk i filler, og en av guttene som satt ved peisen (Joel var det kanskje) føyk opp gjennom pipa av lufttrykket. Og han Ole Kristian ble så redd at han fløy femten fot inn i fjellet".

Historien er hentet fra en artikkelserie i avisen Raumnes.

mandag 14. februar 2011

Storøyd ørret


Knipset av Gytebekk, medlem nr. 1 i Årnes Skjørtejeger- og Fiskerforening (ÅSFF). Vil du bli medlem?

Denne ørreten hadde da utrolig store øyne? Øyet på den andre siden var dessuten firkantet. Hva tenker den?

Glupsk storfisk tok hele sulamitten

Denne sanne fiskehistorien er fortalt til ørreten.com av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.



Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Utpå Rotnes-jordet hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etterhvert.
I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene.
Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret - ja, den aller største noen noensinne hadde sett - ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire decimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt mot elvebredden før storørreten dro både hest og harv under vannflata.
Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet.

Stokk var storørret

Livet kan by på mange overraskelser. En skogbygding fikk seg en rundtur i Storsjøen på ørretryggen!



- Dette kan vel egentlig ikke regnes som en fiskehistorie, siden det ikke er snakk om noe som jeg fikk på kroken. Men det er i det minste en god historie å fortelle, sier skogbygdingen.
- Jeg ankom min faste fiskeplass ved Storsjøen i Sør-Odalen en søndags formiddag i juli. Været var strålende og jeg så fram til en lang dag med fiskestanga. På fiskeplassen er det en stor stein litt ute fra land, som jeg liker å stå på når jeg kaster ut. Akkurat denne dagen hadde jeg glemt å ta med de lange gummistøvlene mine, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å bli våt på beina. Men til alt hell lå det da en stor stokk mellom land og steinen. Jeg tenkte at jeg skulle klare å komme ut på steinen uten å bli blaut på beina hvis jeg først gikk ut på stokken, tok sats og hoppet derifra og ut på steinen. Jeg samlet sammen fiskesakene og tok skrittet ut på stokken. De fikk jeg merke hvor feil man kan ta. Stokken skjøt fart ut i sjøen, og jeg fikk et svare strev med å holde balansen. Jeg forsto at det ikke var snakk om noen trestokk dette her, men derimot den største ørreten man kan tenke seg. Det bar av sted i en vill fart og jeg holdt balansen så godt jeg kunne. Ørreten slapp meg ikke av før vi var på Sand i Nord-Odalen, og da var jeg både blaut på beina og langt fra fiskeplass og bil. Nå har jeg lært å huske på å ta med meg gummistøvlene og å se meg for hvor jeg setter beina.
Historien er hentet fra en serie i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.

søndag 13. februar 2011

Send et fluefiskebilde til ørreten.com


Denne Finnskog-ørreten slippes uskadd ut igjen. Har du et ørretbilde, send det på e-post gytebekk@hotmail.com med en liten historie om fangsten :)

lørdag 12. februar 2011

La oss håpe på en normal sesong i Hemsila neste år

Hemsila er definitivt en av Norges vakreste og beste fiskeplasser for fluefiske etter fjellørret. Ørretene er vare og ikke lett å lure, men ...