ØRRETEN

Jeg har aldri trodd på troll. Riktig nok har jeg stadig fått meg en støkk på turer der jeg går i tussmørket og ser røtter, busker og annet som ser ut som konturene av troll, men at de finnes i virkeligheten? Nei, det har jeg bare ristet på hodet av. Så, i går kveld, på en tur til vannet Kavalainen på Finnskogen, så jeg et digert beist av et troll som sto ute på myra. Hva i h.......! Det hadde en dødningskalle i beltet. Jeg holdt meg musestille bak en busk og forbannet meg over at jeg ikke hadde sett trollet tidligere. Hadde det sett meg? Jeg kjente motvinden i ansiktet (noe som er helt vanlig for en fluefisker) og ble delvis lettet av det. Da kunne ikke beistet lukte kristenmanns blod, i hvert fall. Etter en stund snudde det og ble borte i skogen. Jeg satt på huk og skalv bak busken. Da melkesyra tok tak i leggene for alvor, reiste jeg meg sakte opp og gikk forsiktig tilbake til bilen. Dette er en advarsel, folkens. Det er troll på Finnskogen! Klikk på bildet for større format.