ØRRETEN

Jeg tok i går en tur til en sjø der en kan være heldig å få ørret på rundt kiloen. Det var vindstille og temperaturmåleren viste 17 grader i lufta. Ingen andre sto og fisket denne julikvelden. Det var bra. Vannflaten var speilblank, og da er det viktig å være varsom og bevege seg rolig slik at fisken ikke blir skremt.       Planen var å legge en brun maur på overflaten og la den ligge der urørlig i håp om at en ørret lot seg friste til å vake på den. Det første kastet ga ikke resultat, men jeg la merke til flere fisker som svømte hvileløst rundt og beitet i overflaten innenfor kasteavstand. Neste kast var bedre. Fortommen strakk seg ut og mauren ble liggende fint. Like etter kom vaket, og tilslaget satt flott. Ørreten, som jeg anslo til å veie tett oppunder kiloen, bød opp til kamp, men havnet til slutt i håven. Etter "basketaket" var alle vak og tegn til fisk innenfor kasteavstand fraværende resten av kvelden. Sånn er det bare. Ørreten er var under slike forhold. John

Denne er det verdt å ta en titt på. Duoen fornekter seg ikke. (Du må bare slite deg gjennom 15 sekunder reklame først, så kommer litt fiskemoro):  

Hemsila er en flott, men også krevende ørretelv. Denne ble tatt på flue og veide over to kilo.