ØRRETEN

  Det viste seg at ørretene lot seg friste av døgnflueimitasjoner som denne. Foto: John Arne Paulsen Forholdene varierer veldig inne på fjellet. Denne gang klaffet både vannføring, fluevalg og fiskebitt. Tekst og foto: John Arne Paulsen   Elvefiske i fjellet, i dette tilfellet i det som kan betegnes som lavfjellet på rundt 900 meters høyde over havet, kan by på svært varierende resultater. Fisket avhenger av vannføring, temperatur og insektklekkinger.   Lett utstyr  På denne turen var vannmengden i elva stor, noe som også førte til at flua kunne mendes over steiner som vanligvis ligger over vannflaten. Samtidig var vindretningen gunstig, slik at jeg kunne legge flua rolig og ryddig ut i strømmen.  Ørretene i vassdraget har fine farger. Foto: John Arne Paulsen Jeg spottet først etter vak, noe jeg ikke er så godt til. Jeg så heller ingen og var svært spent da den lette fluestanga var rigget og jeg var klar til å gyve løs på kastingen. Det viste seg at ør...

  Ørreten ville under myra, men på dette fluekastet stemte alt for artikkelforfatteren. En av de beste opplevelsene med fiskestanga i 2023-sesongen kan skyldes dyktighet - eller var det flaks? Sommeren 2023 var ikke den beste rent fangstmessig for undertegnede, men én opplevelse sitter som støpt. Jeg hadde fri og våknet opp til en fin sommerdag i slutten av juni, riktignok med en vind som kom og gikk i intensitet, men temperaturen var behagelig etter en periode med svært varmt og tørt vær. Uka før var det på det verste 32 grader varmt på Østlandet. Utstyret ble pakket, og turen gikk til et skogstjern på Romerike. Bestandsnedgang Dette tjernet har lenge hatt en god ørretbestand, men de siste årene har den blitt kraftig redusert. Hva årsaken er, er jeg usikker på. Det kan være en kombinasjon av lange perioder med svært varmt og tørt vær, og det at fiskeutsett har uteblitt. Ørreten ble satt ut igjen i tjernet der bestanden er betydelig redusert sammenlignet med for kun ti år siden. Ua...

22. juni 2023   Ørreten fylte håven og vel så det. Den var feit og fin og veide halvannen kilo.  Det kom endelig et par regnværsdager, og da ble det litt liv i skogsvannet. Det har vært knusktørt i i skogen lenge, med oransje skogbrannvarsel. Skogsvann og -tjern har holdt en etterhvert faretruende høy temperatur.  Da holder ørreten seg på dypet, og det er ikke noe liv i vannoverflaten. Det heter seg at ørreten har en trivselstemperatur som ligger mellom 8 og 15 grader. Da sier det seg selv at den ikke liker det noe særlig når temperaturen i vannet nærmer seg 25 grader. Når vanntemperaturen blir så høy, blir oksygennivået lavere enn det ørreten setter pris på, og den bruker minst mulig energi. Turen startet med kjærkomment regn, men sola begynte etter hvert å stikke fram og det ble med ett klamt i vadeklærne. Ørreten tar opp oksygen gjennom gjellene. Kalking kan bidra til økt oksygennivå og dermed større muligheter for ørreten til å overleve i slike lange perioder med hø...

  En liten abbor går inn på en bar. Bartenderen spør fisken «Hva kan jeg by deg på?» Den spinkle abboren svarer (gispende): «Vann! Jeg trenger vann!»

Stor ørret kan spise store byttedyr. For eksempel lever store New Zealand-ørreter av mus i de periodene det er mye av dem. Også i norske vassdrag kan mus være en favoritt på menyen for storørreten.

STOR ØRRET I VORMA: Lars Petter Brustad fra Fenstad med en feit og fin ørret på nesten 7,9 kilo tatt i Vorma. Vorma leverte da de to fiskekompisene fra Nes var ute i båt med fiskestanga, i utgangspunktet på jakt etter gjedde. Ole Jørgen Schau fra Auli i Nes er aktiv sportsfisker og bruker mye tid i båt blant annet på Vorma. I båt kommer han til de stedene han ønsker aller mest å fiske. Båten er utstyrt med elmotor og ekkolodd for å øke oddsen for god fangst.      – Det er mange som får fin fangst langs land også, i hele Vorma egentlig, men jeg trives best med å fiske fra båt, sier han. Da Ole Jørgen og fiskekompis Lars Petter Brustad fra Fenstad la båten ut på Vorma 17. juni, var det ikke ørreten de primært siktet mot.      – Nei, vi lette ikke etter disse ørretene. Vi fisket faktisk egentlig etter gjedde den dagen, sier Ole Jørgen. Nesten tom for snøre De fisket med agn som kalles jerkbait.      – De er laget av hardplast, og de har vist seg...

Hemsila er definitivt en av Norges vakreste og beste fiskeplasser for fluefiske etter fjellørret. Ørretene er vare og ikke lett å lure, men da er det ekstra deilig å lykkes. Her er fisken på vei inn mot håven, med fjellformasjonen og fossen"Kjerringkjeften" ruvende i bakgrunnen. Foto: John Arne Paulsen Hemsila renner gjennom vakkert, frodig fjellandskap. Det bedrives også mye jordbruk langs elva, som er åpen og fin på lange strekninger, til glede for fluefiskeren. Tilslaget: Her hogger en pen halvannen kilos ørret på. Foto: John Arne Paulsen Nå er det slik at gromfisken ofte står der det ikke er så lett å komme til for en fluefisker, men som bildene her viser, er det fullt mulig å lykkes. Fargerik Hemsil-ørret. Foto: John Arne Paulsen Fargerike ørreter trives godt i Hemsila, som har vært preget av god kultivering og godt "vakthold" i mange år nå.  Landbruk og elvekultivering i skjønn forening. Foto: John Arne Paulsen

INNSPILL: Min erfaring på tampen av årets sesong er at fjorårets tørke har tæret betydelig på fiskebestandene i tjern og sjøer på Romerike, der jeg bor på Østlandet. Jeg tror at det er en gjengs oppfatning. Årets sommer har vært noe bedre, men også i sommer var det en lengre periode med tørr tropevarme som førte vannivået ned på kritisk nivå og temperaturen over tid opp til et lite fordelaktig sjikt. Ørreten liker ikke varmt vann. John Arne Paulsen Er blitt færre: Jeg erfarer at ørretbestanden er gått tilbake etter fjorårets tørke. Og den brune myrdøgnflua, som er så god ørretmat i våre områder, har vært så godt som fraværende. Kommenter gjerne under her hvis du har opplevd noe annet. Og denne har vært så godt som fraværende i år i vannene jeg har besøkt på Østlandet.

Endelig surrer det noen insekter i lufta . Det har vært en kald vår så langt på Østlandet, men nå livnar det i lundar. Bjørka spretter og en og annen mygg har begynt å surre rundt øra. Pen stekefisk. I dag tok jeg min første ørret for sesongen, på en myggklekker med CDC-topp. I vind og regn fløt klekkeren godt, og fisken tok den med et rolig head & tail-vak. Dagen bød på både regn og vind. Det var langt mellom vakene i dette skogstjernet. Faktisk så jeg kun tre i løpet av turen. Ett av dem var innenfor kasteavstand. I medvind klarte jeg å presentere klekkeren på en såpass fristende måte at fisken bet på. Vi er i gang.  

Det er jo rart, med tanke på betegnelsen på disse fluene, altså vårfluene, at de også kan fungere bra på sensommeren og høsten. Foto  © ørreten.com Til tross for at de kalles vårfluer, klekker disse insektene til langt utover høsten.  Navnet vårfluer har ingenting med vår å gjøre. Disse insektene klekker midt på sommeren og godt utover, i hvert fall her på Østlandet. Det er færre av dem utover høsten, men de er uansett populære både i elv, sjøer og tjern. I en artikkel i Nettavisen mener forfatteren at vårfluer egentlig burde hatt navnet «hårfluer», og begrunner det med at disse insektene ikke klekker om våren, men de er veldig spesielle siden vingene er tett hårete og ikke skjelldekkede, slik som for eksempel sommerfugler. Fra nå og utover kan pen ørret lokkes opp med store vårfluer. Om overflaten skulle være helt "død", er det så absolutt verdt et forsøk. Ørreten på disse bildene ble tatt på den måten. Foto  © ørreten.com

Nylig hadde jeg og en fiskekompis muligheten til å ta en tur til Trysilelva. Vi hadde slått leir, overnattet og bedrevet noen timer med morgenfiske på dag to da det hele skjedde. Vi la merke til et eiketre som var kløyvet av lynet. Halve treet hang ut over vannflaten over en flott djuprenne. Innved land så jeg konturene av en fisk som sto stille dypt der nede i strømmen. Ut fra hva jeg kunne bedømme, var det snakk om en meget pen ørret.  Vi ble enige om å bruke "stein, saks, papir-metoden" for å avgjøre hvem som fikk prøve seg på fisken. Her var det snakk om å legge flua ut noen meter oppstrøms, på en så stille og kontrollert måte at fisken ikke ble skremt. Selvfølgelig var det kompisen min som kom seirende ut av stein, saks, papir - duellen. Han kastet flere ganger, men ørreten bare sto der - tilsynelatende uinteressert. Jeg fikk muligheten. Flere forsøk endte resultatløse. Fiskens manglende interesse var mildt sagt frustrerende. Var det en annen flue vi kunne friste den ...

- Jeg har egentlig aldri hatt lyst til å dra til Japan. Rett og slett fordi jeg ikke liker fisk. Og jeg vet at det er veldig populært der nede i Afrika. Britney Spears  - Å fiske er den eneste filosofi man blir mett av. Curt Emmrich - Kvinnen er den eneste hobbyfisker som bruker seg selv som agn. Harly Foged - Livet på Stortinget er som et sosialt og politisk akvarium. Jeg har ikke lyst til å ende som en politisk gullfisk. Erling Folkvord - En kvinne trenger en mann like lite som en fisk trenger en sykkel. Amerikansk kilde - En bonde mellom to advokater er som en fisk mellom to katter. Benjamin Franklin - En kvinne trenger en mann slik en fisk trenger et nett. Cynthia Heimel

En prest fra ei liten bygd på Romerike elsket å bedrive fritiden med fluefiske. Det var blitt en besettelse for ham. Så langt det aktuelle året hadde været vært så ille at han ikke hadde hatt en sjanse til å få sin elskede vadere på. Favorittfluene var stadig like ubrukte.     Merkelig nok var det bare bra vær på søndagene, og da måtte han jo på jobb i kirken.     Værmeldingen  for den kommende søndagen viste strålende fiskevær, så han ringte en vikarprest. Han dro en hvit løgn og  hevdet å ha mistet det meste av stemmen og lå i senga med influensa. Han ba vikaren ta over prekenen den søndagen.     Fluefiskepresten kjørte åtte mil til en elv nær kysten, slik at ingen skulle kjenne ham igjen. Men en engel der oppe i himmelen holdt vakt og så hva presten gjorde. Engelen ga beskjed til Gud, som slo fast at han ville gjøre noe med det.     På det første kastet gikk det på en skikkelig sværing. I over en time kjørte presten fisken. Da pre...

En dame er i senga med elskeren sin, som for øvrig også tilfeldigvis er hennes manns bestevenn. De elsker og har seg i timesvis, og etterpå, når de bare ligger der, ringer telefonen. Siden det er damens hus, plukker hun opp telefonrøret. Hennes elsker ligger og ser på henne, og hører kun hennes side av samtalen. (Hun snakker i en hyggelig tone) "Hallo? Å hei, Jeg er så glad for at du ringte. Virkelig? Det er jo herlig. Jeg er så glad på dine vegne. Det høres fantastisk ut. Flott! Takker. Ok. Hade'!" Hun legger på. Elskeren hennes spør: "Hvem var det?" "Å", svarer hun, "det var bare mannen min som fortalte meg hvor herlig han hadde det på fluefisketur med deg".

I går lurte jeg min første ørret av året. Eller kanskje var det ørreten som lot seg lure fordi den syntes så synd på meg der jeg sto og kastet i sludd og nordavind, gale mann. Fisken vaket der ute i råken i isen på dette vesle vannet. Hva er det egentlig ørreten tar av tørt nå før myggen klekker og det ikke er et insekt å se i lufta? Ørreten på bildet lot seg friste av en gullhodenymfe med hareøredubbing. Stor var den ikke, men dette er nok en av de tidligste ørretene jeg har klart å ta på fluestanga.

Klikk HER

Denne sanne fiskehistorien er fortalt til ørreten.com av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra. Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Utpå Rotnes-jordet hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etterhvert. I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene. Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret - ja, den aller største noen noensinne hadde sett - ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire decimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten l...