lørdag 31. januar 2015

Gå ned tre kilo på én uke

Ørreten.com høster stor suksess med en slankekur der slagordet er "Slank som en harr på én uke."

Slankemetoden er navngitt "Harrkuren" og innebærer en ukes hardfisking med fluefiskestanga. Lokaliteten er valgfri, men oppskriften er den samme. Mange vil vel betegne dette som en helvetesuke, men som kjent må en blø litt for å ta av noen kilo. Men alle tåler vel å slite litt i kun sju dager, eller? Som kjent er harren en slank fisk. Ja, den kan vel i de aller fleste tilfeller betegnes som radmager. Ingen har vel noen gang sett en harr som kan betegnes som "feit".

Ekstragevinst: For en flytering-fisker kan "Harrkuren" gi en effekt på minst fire kilo redusert kroppsvekt i løpet av én uke, om slankeoppskriften følges til punkt og prikke.

Kur-regler:
  • Pek deg ut en innlandssjø eller et tjern som er minimum to kilometer i diameter. Bruk farkosten til å komme deg til den andre siden av sjøen for å fiske.
  • Beregn minst én fisketur daglig i løpet av kurperioden.
  • I bagasjen har du kun frukt, knekkebrød og brunost til fast fôr, samt vann (sprudlende eller ei) til drikke. Kaffe er tillatt. Det er lov å spise fisken du får, men den må bålgrilles på spyd.
  • Ta minst én jogge-/spasertur rundt sjøen daglig. Som premie gir du deg selv et forfriskende bad i sjøen etter endt økt. Se opp for krampa!
Harren er et godt forbilde for slankehysteriske folk.

Oppskriften er enkel, og for en ekte sportsfisker vil det føles som denne uken går unna på rekordtid. Nå overstrømmes vi til stadighet av forskjellige slanketilbud. Med harrkuren i bakhånd kan du med god samvittighet kose deg med litt ekstra utenfor fiskesesongen. Kuren er hard, og betinger god disiplin, men når du etter endt økt ligger i soveposen og tenker på hvor godt det ville smakt med en marsipanstang eller en ribbebit, slår du deg i ro med at om kun få dager fyller du posen med tre kilo redusert kroppsvekt.

     For å se ut som Kristin Størmer Steira, Mick Jagger eller en toppidretts-skihopper, må det mer til, men tar du for eksempel tre "Harrkurer" i løpet av en sesong, er du på god vei. Planlegg kuropplegget til neste sommer allerede nå. La kiloene renne av i flott, norsk natur.
Tekst: John A

Kavalainen på Finnskogen

Ørreten er mørk brun, nesten sort, og den er sky som nøkken sjøl.

Tekst og foto: John Arne Paulsen. 
Kavalainen-ørret. Mørk og velsmakende.
I tjernet Kavalainen på Finnskogen har den stedegne ørreten mørke sjatteringer. Jeg har aldri sett mørkere utgaver, og kondisjonen virker å være upåklagelig. Det renner brukbart med vann gjennom tjernet hele året igjennom, og det bør tilsi meget gode levekår.



Kavalainen ligger i et særegent landskap, typisk for denne delen av den store Finnskogen.
Kavalainen ligger i Varaldskogen. Det lille tjernet har som nevnt god gjennomstrømming, da det renner to pene bekker gjennom det. En må være var for å lure fisken på tørrflue. Med ”lav åling” på myra og forsiktig presentasjon av flua får en kun én sjanse på vakende fisk. De som ble landet på denne turen tok flua med noen voldsomme plaskevak.  Jeg kom i prat med en lokal kjentmann som fortalte at tjernet inneholder abbor og ørret, og at det etter sigende også går en og annen sværing uti der.

I år har jeg håp om å lure noen som er enda større.
Den lokalkjente mannen var for øvrig på utkikk etter en bever som har demmet opp utløpet i flere år, men som nå er jaget opp i et annet tjern i nærheten. Ingen fare for plaskende beverhaler, med andre ord. Det blir definitivt ikke den siste turen min til dette vannet, som på bakgrunn av sin beskjedne størrelse nok ikke besøkes av så mange fiskere gjennom sommeren.

Myra rundt tjernet er litt lumsk. En må gå forsiktig.


Viderebruk av bilder er ikke tillatt uten godkjenning av fotografen.
Klikk her for kontaktinfo

Harr med Zulu Silver

Harr med Zulu Silver

Både tørr og våt Zulu Silver frister harren fra tidlig vår til ut på senhøsten.

Tekst/foto: John Arne Paulsen

Fjorårets første fluefisketur hadde jeg i april, invitert av det vårlige været med sol og rundt fem plussgrader. Hestehovene tittet fram langs stien ned til elva, og snøsmeltingen i sidevassdragene var i full gang. Det eneste problemet var vinden. Mens birkebeinerrennet fra Rena til Trysil ble avlyst på grunn av storm over fjellet, sto jeg etter hvert i elva og fisket.

Flommen i fjor hadde lagt igjen denne "trestolen" i kastesonen.
Nede ved elva satt jeg først og "spottet" etter vak, og jaggu steg et par fisker opp og lagde ringer i vannflata.  Jeg mente å ha iakttatt at fisken vaket på noe sort som var større enn en fjærmygg, og valgte nærmest tilfeldig å sette på en Zulu Silver med krokstørrelse 14 som jeg hadde impregnert.

Fine farger på finnene.
Det var langt fra enkelt å få kastet flua ut til ønsket sted i vindkastene, men etter noen mislykkede forsøk fløt den meget godt nedover vannflata akkurat der jeg hadde sett vak litt tidligere. Fisken så imidlertid ikke ut til å være interessert. Jeg hadde noen tilsvarende Zulu'er som jeg ikke hadde impregnert, og prøvde en av dem. Da flua så vidt gikk under vannflata nedover strømmen, ble det fart i sakene. En harr av pen størrelse ble med helt inn i håven.

Harr på grunt vann etter å ha unnsluppet i siste sekund.
Zulu Silver går for å være en ørretflue, men også harren er interessert i den. Jeg er faktisk fristet til å hevde at den er en vel så god harrflue.

Tørt og vått
Zulu Silver er jo tradisjonelt sett en våtflue. En av de gamle klassikerne. For å skape en versjon som kan fiskes tørt, kan man enten - som på bildet - bytte ut tinselkroppen med sort dubbing, eller bruke kropp av flat plastikktinsel.

Zulu Silver
Hackle: Sort hanenakke
Ribbing: Oval sølvtinsel
Kropp: Dubbing av sort polygarn
Hale: Rødt ullgarn

Steinfluenymfe (fluebinding)

Bundet av John Arne Paulsen

Det finnes veldig mange forskjellige steinfluer der ute. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en jeg har funnet noen eksemplarer av langs Glomma i Akershus. Den er ganske lys i kroppen, og jeg bruker derfor naturfarget hareøredubbing. Vingesekken på bildet over ble vel i største laget, men det kan jo være at den frister fisken likevel. Steinfluenymfa har en markant, typisk splittet hale. Det heter seg at det er vanskelig å imitere en steinflue, men nymfevarianten er kanskje lettere å lure fisken med. Det er i første rekke ørreten som er målet, og steinfluenymfa kan være en anvendelig imitasjon når våren kommer. Jeg fortynger nymfa med blytråd, slik at den synker fort ned i elvestrømmen.

      Bindebeskrivelse:
  • Krokstørrelse: 10-14, vårflue eller nymfekrok
  • Bindetråd: Brun
  • Underkropp: Blytråd
  • Hale: To oliven biots (fjærfibre) fra gås
  • Abdomen: Naturfarget hareøreull-dubbing
  • Ribbing: Grønn Marabou tinselflash  
  • Thorax: Som abdomen
  • Vingesekk: Hår fra brun hjortehale
  • Bein: Brunt hanevinge-hackle
Nymfa fortynges med blytråd.
Her er ribbing, vingesekk og bein bundet på. Beina spinnes rundt nymfas frampart.Vingesekken legges bakover på cirka 1/3 av fluas lengde, og fram igjen, der den bindes ved krokøyet.

Om vading og vadeteknikk

Vading kan være en risikosport. Tålmodighet og god kroppsbeherskelse er to viktige stikkord.


Det er viktig å kjøpe vadere i riktig størrelse for at de skal fungere optimalt. Mustad råder alle til å teste tre størrelser ved kjøp. Et kjent triks er å sette seg på huk. Om vadebuksene strammer for mye på de edlere deler, er buksene for små. De må heller ikke føles som å gå i en potetsekk. Uansett er det viktig å bruke belte som strammes over mageregionen, slik at man unngår at vaderne blir fylt med vann om man skulle miste balansen og falle under. Mage/midjebelte følger med mange vadebukser.

I stri strøm er det viktig å unngå for dyp vading. Foto © fluefiskeprat.com

Småpen ørret på het dag

En palmermygg med hjortehårvinge gjorde susen i sola.


Gradestokken viste godt over 20 grader i skyggen og nærmere 20 grader i vannflata i går, lørdag. Jeg var redd fisken hadde tatt siesta, men da jeg kom fram til sjøen, var det brukbart med vakliv på overflaten. På det aller første kastet plasket det til, og en ørret på rundt halvkiloen kastet seg på.

Pen ørret på het maidag. 
Og "å kaste seg på" er det rette begrepet i dette tilfellet. Flere ganger så jeg fisker som var en halvmeter opp i lufta for å gape over insektet de jaktet på.
For noen dager siden reiste jeg hjem fra en annen tur uten fangst etter å ha prøvd forskjellige myggklekkere. Jeg valget derfor å lese litt i "bibelen" til Alf Rønneberg, "I skogens stille vann", der det henvises til en spesiell type palmermygg som gir godt vårfiske. I hans oppskrift skal flua ha en vinge av rådyr. Jeg fant en bunt hjortehår og bant opp noen eksemplarer ut fra Rønnebergs oppskrift. Og det funket, på første kastet!
Det ble flere ørreter i håven på denne turen, og jeg kan fastslå at dette er en vellykket flue for fiske på stille vann i mai.
John A


Palmermygg à la Rønneberg.

Åtte tips for bedre nymfefiske

Lær mer om nymfefiske på "The Fly Fishing Daily"


Se den morsomme videoen til Hank Patterson på YouTube HER

Video for Hank Patterson

Den fargerike myra

Klikk på bildet for større format. Foto: John Arne Paulsen/Fluefiskeprat.com

Klikk på bildet for større format. Foto: John Arne Paulsen/Fluefiskeprat.com
Klikk på bildet for større format. Foto: John Arne Paulsen/Fluefiskeprat.com

Tilbyr jentekurs i fluefiske i Gloppen


Når vi etter hvert har lagt vinteren og våren bak oss tilbyr 2instincts jentekurs i fluefiske i Gloppen.

2instincts har alliert seg med blogger, jeger og nå også fluefisker Emilie Sanness.

Kurset, som holdes i juli, er satt opp kun for jenter, på alle nivåer - fra nybegynner til de mer erfarne.

Se bilder av kursholderen i aksjon og les flere detaljer om kurstilbudet HER.

Fisket foregår i nydelige Sandane i Gloppen.

Nedslående om Lenaelva

Lenaelva var før en elv som man kunne få stor mjøsørret, men forurensning og dårlig forvaltning gjorde at elva døde litt ut og fangsten var laber...
I 2007 skrev lokalavisen ett stykke om en elv som hadde gjenoppstått fra de døde og igjen ble det fanget fisk, mye fisk. Totalt 77 stk mjøsørret på over 1 kg ble tatt og det var jubelstemning ved elva, men at fisken blir fanget er ikke så merkelig når man kan fiske ved demninger, fisketrapp og kulper der fisken ikke kommer lengre når elva går på en gitt vannstand, med den redskapen man selv vil. 
Aldri har jeg fisket i en elv der man kan kaste nesten inn i åpningen på fisketrappen, og da er ikke fisket veldig vanskelig. Før var det nok ytterst få som tenkte på noe som gjorde at mye av gytefisken ble tatt opp, noe som vi har merket godt de siste årene.
Aldri har jeg fiske så mye i elva som jeg har gjort i år. Tre-fire uker i månedsskiftet august/september brukte jeg noen timer hver dag i elva, og fisken jeg har sett kan jeg telle på en hånd. Klart jeg ikke ser alle fiskene som viser seg i elva, men ingen av dem jeg har pratet med har heller sett noen særlig av mjøsørreten, og det er vel kanskje ikke så rart når fangstbørsen viser 3 stk over en kilo mot 77 stk i 2007!
De som styrer elva skylder på været, temperatur og alt annet enn det som har med overfiske og gjøre. Selvfølgelig vet jeg like godt som alle andre at ikke alle sesonger er like gode, men ett sånt fall i fangst viser noe helt annet enn variasjon i sesonger. Jeg skriver dette i håp om at folk ser hvor viktig kultivering av elver er, enten det er store lakseelver eller små ørretelver.
Mvh. Mats E. Andersen, Lena

La oss håpe på en normal sesong i Hemsila neste år

Hemsila er definitivt en av Norges vakreste og beste fiskeplasser for fluefiske etter fjellørret. Ørretene er vare og ikke lett å lure, men ...