Jeg tok turen til Varaldskogen/Finnskogen i håp om moderate mengder knott og brukbare mengder ørret. Det ble selvfølgelig det motsatte. Også i år produserer disse skogene (og myrene ) utrolige mengder med knott. Helt i norgestoppen der, altså.
 |
| To par briller må til for en overlangsynt fisker med sløret blikk. Ett par sexy, gule solbriller for selve fisket, og ett par med styrke for i det hele tatt å se hva en driver med på nært hold. Foto © ørreten.com |
Men denne gang hadde jeg skaffet meg et skikkelig finmasket knottnett, noe som holdt dem unna ansiktet. Knottnettet var såpass tett at jeg fikk pustevansker til tider, men det er uansett bedre enn å få fleisen full av røde prikker, og å inhalere knott som setter seg mellom tenna. Nakken glemte jeg imidlertid å dekke til, så den så ut som en godt stekt pizza etter turen.
 |
| Dette knottnettet "made in China" kan jeg så absolutt rekommandere. |
Det var varmt i været og solskinn. Ørreten på bildet fikk jeg i grei kasteavstand fra land, på en myggimitasjon, krokstørrelse 14, med grå/beige hareøre-kropp, en ganske tykk hale av grå fjær, og mørkegrå vinger bundet bakover ryggen.
Fisken ga seg ikke uten kamp og prøvde seg med et par solide utras. Den forsøkte også å svømme innunder myra et par ganger. Jeg er veldig fornøyd med at jeg hadde en flourkarbon-fortomsspiss da denne pene ørreten beit på.
