Ørretjakt i Tinnsjoen

Storgjedde på "rispitbukk"

Denne fiskehistorien stammer fra en bok Finn Halse ga ut for over 50 år siden med tittelen "Gamle nesbuer forteller". Historien er fortalt av Edvard Jonsrud og gjenfortalt i Ole Erik Eiers bok "Gamle boplasser på Skogen".

Historien er om karene i Myrvika, øst på Skogen i Nes på Romerike i Akershus:



"Karene i Myrvika bestemte seg for å fange ei gjedde som ingen hadde sett maken til før. De bøyde en stor jernstaur og dro til Funni hvor de fikk tak i en gammel "rispitbukk". Den slo de ihjel og hektet den på jernstauren som agn. Og så bar det uti med hele stasen. Karene sto på land og holdt i det tjukke tauet. Dermed hektet det seg på ei gjedde så urimelig stor, at det ikke var råd å hale den opp. De måtte til Funni igjen for å låne to hester. Hestene klarte å trekke kjempegjedda opp til stua i Myrvika. Den basket og kastet seg noe aldeles forferdelig, og plutselig krøllet den seg sammen og lå som en halvsirkel rundt stua. Den slo så hardt med halen at døra gikk i filler, og en av guttene som satt ved peisen (Joel var det kanskje) føyk opp gjennom pipa av lufttrykket. Og han Ole Kristian ble så redd at han fløy femten fot inn i fjellet".

Historien er hentet fra en artikkelserie i avisen Raumnes.

Storøyd ørret

Knipset av Gytebekk, medlem nr. 1 i Årnes Skjørtejeger- og Fiskerforening (ÅSFF). Vil du bli medlem?

Denne ørreten hadde da utrolig store øyne? Øyet på den andre siden var dessuten firkantet. Hva tenker den?

Glupsk storfisk tok hele sulamitten

Denne sanne fiskehistorien er fortalt til ørreten.com av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.

Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Utpå Rotnes-jordet hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etterhvert.
I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene.
Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret - ja, den aller største noen noensinne hadde sett - ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire decimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt mot elvebredden før storørreten dro både hest og harv under vannflata.
Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet.

Stokk var storørret

Livet kan by på mange overraskelser. En skogbygding fikk seg en rundtur i Storsjøen på ørretryggen!



- Dette kan vel egentlig ikke regnes som en fiskehistorie, siden det ikke er snakk om noe som jeg fikk på kroken. Men det er i det minste en god historie å fortelle, sier skogbygdingen.
- Jeg ankom min faste fiskeplass ved Storsjøen i Sør-Odalen en søndags formiddag i juli. Været var strålende og jeg så fram til en lang dag med fiskestanga. På fiskeplassen er det en stor stein litt ute fra land, som jeg liker å stå på når jeg kaster ut. Akkurat denne dagen hadde jeg glemt å ta med de lange gummistøvlene mine, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å bli våt på beina. Men til alt hell lå det da en stor stokk mellom land og steinen. Jeg tenkte at jeg skulle klare å komme ut på steinen uten å bli blaut på beina hvis jeg først gikk ut på stokken, tok sats og hoppet derifra og ut på steinen. Jeg samlet sammen fiskesakene og tok skrittet ut på stokken. De fikk jeg merke hvor feil man kan ta. Stokken skjøt fart ut i sjøen, og jeg fikk et svare strev med å holde balansen. Jeg forsto at det ikke var snakk om noen trestokk dette her, men derimot den største ørreten man kan tenke seg. Det bar av sted i en vill fart og jeg holdt balansen så godt jeg kunne. Ørreten slapp meg ikke av før vi var på Sand i Nord-Odalen, og da var jeg både blaut på beina og langt fra fiskeplass og bil. Nå har jeg lært å huske på å ta med meg gummistøvlene og å se meg for hvor jeg setter beina.
Historien er hentet fra en serie i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.

Send et fluefiskebilde til ørreten.com

Denne Finnskog-ørreten slippes uskadd ut igjen. Har du et ørretbilde, send det på e-post gytebekk@hotmail.com med en liten historie om fangsten :)

Fluefiske etter ørreten

Ørreten er mange sportsfiskeres hovedmål. Denne snabben er fisket i Hemsil.