Det er jo moro når den eneste fisken jeg ser vaker på flata faktisk tar flua jeg tilbyr. Det skjedde på en tur til et skogstjern for noen dager siden. Jeg speidet etter vak, og det eneste jeg så var kun to meter fra land. Jeg sto på en avstand som tilsa at jeg måtte legge snøret på myra, slik at kun fortommen la seg på vannflata. Det gikk, og ørreten lot seg friste. Fisken var overraskende feit og fylte den relativt store håven godt opp. Fortommen la seg ut på vannflata, og tørrflua landet mykt cirka halvannen meter ut fra land. Noen sekunder etter plasket det til. At det var brukbar størrelse på ørreten skjønte jeg fort, siden den bare ble "stående" der nede på dypt vann lenge. Da gjelder det å holde hodet kaldt. Jeg visste det ville komme et utras, og da det kom, var det veldig greit å ha fortommen utenfor stangringene og bremsen riktig innstilt. For fisken var sprek, og jeg måtte bruke relativt lang tid på å få landet den. Jeg tok den ikke opp for å teste v