Glupsk storfisk tok hele sulamitten

Denne sanne fiskehistorien er fortalt til ørreten.no av en utflyttet storfisker fra Nes på Romerike. Historien stammer fra begynnelsen av 50-åra.



Det var tidlig på morran, og disen hadde ikke helt lettet fra Glomma. Utpå Rotnes-jordet hadde en bonde allerede satt i gang med å harve. En gammal gamp av en hest dro harven, som besto av flere skråstilte skåler eller valser som hadde blitt styggelig blanke etterhvert.
I det bonden førte hele redskapen møysommelig nede langs elvebredden på vestsiden av Glomma, kom sola fram fra skyene, slik at den ga gjenskinn i harvskålene.
Det gikk ikke lange tida før en styggstor ørret - ja, den aller største noen noensinne hadde sett - ble var av harva nede i vannkanten. Beistet, som minst målte fire decimeter mellom øya, kastet seg instinktivt ut av vannet og opp på jordet før den satte tenna i metallet og dro hele jordbruksredskapen ut i elva så føyken og vannspruten sto. Bonden reagerte raskt og fikk kastet seg til side i siste lita. Hesten lagde et voldsomt leven der den rykkvis ble dratt mot elvebredden før storørreten dro både hest og harv under vannflata.
Hesten flaut seinere opp igjen med beina i været flere hundre meter nedafor Årnesbrua. Harva så ikke bonden noe mer til før det var gått et par år, da noen unggutter på skjelldykkingstur fant rester av ei rusten harv midt i kommunevåpenet.

Kommentarer

Legg inn en kommentar