Stokk var storørret

Livet kan by på mange overraskelser. En skogbygding fikk seg en rundtur i Storsjøen på ørretryggen!



- Dette kan vel egentlig ikke regnes som en fiskehistorie, siden det ikke er snakk om noe som jeg fikk på kroken. Men det er i det minste en god historie å fortelle, sier skogbygdingen.
- Jeg ankom min faste fiskeplass ved Storsjøen i Sør-Odalen en søndags formiddag i juli. Været var strålende og jeg så fram til en lang dag med fiskestanga. På fiskeplassen er det en stor stein litt ute fra land, som jeg liker å stå på når jeg kaster ut. Akkurat denne dagen hadde jeg glemt å ta med de lange gummistøvlene mine, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å bli våt på beina. Men til alt hell lå det da en stor stokk mellom land og steinen. Jeg tenkte at jeg skulle klare å komme ut på steinen uten å bli blaut på beina hvis jeg først gikk ut på stokken, tok sats og hoppet derifra og ut på steinen. Jeg samlet sammen fiskesakene og tok skrittet ut på stokken. De fikk jeg merke hvor feil man kan ta. Stokken skjøt fart ut i sjøen, og jeg fikk et svare strev med å holde balansen. Jeg forsto at det ikke var snakk om noen trestokk dette her, men derimot den største ørreten man kan tenke seg. Det bar av sted i en vill fart og jeg holdt balansen så godt jeg kunne. Ørreten slapp meg ikke av før vi var på Sand i Nord-Odalen, og da var jeg både blaut på beina og langt fra fiskeplass og bil. Nå har jeg lært å huske på å ta med meg gummistøvlene og å se meg for hvor jeg setter beina.
Historien er hentet fra en serie i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ørreten er glad i reker

Vinden blåste tørrflua inn mot myrkanten - så smalt det

Ikke lett å få den sværingen gjennom pilkehullet