Vinterharr

Tekst og foto: John Arne Paulsen

For et par helger siden forsøkte jeg meg (definitivt for første gang i år) med fluestanga i elva. Minus fem grader i skyggen, men sola varmet såpass at det faktisk var ganske så behagelig å stå ved bredden og kaste. Kall det gjerne galskap, men her strekker vi ut fiskesesongen så mye som mulig. Dessuten er det godt for en kontorrotte å få brukt overkroppen litt.
Vading var ingen god idé i det kalde vannet. Det ble kast fra land.
Noen meter utenfor kasteavstand så jeg faktisk noen store vak. Det ble noen forsøk med muskelkasting, til liten nytte. Min Sage-stang  #5 rakk ikke ut, til tross for dens gode egenskaper med rask toppaksjon. Enten ble det for store buer, eller flua festet seg i buskaset bak. Is måtte stadig fjernes fra stangringene. Et ork? Neida, det var moro skal du vite. Jeg innfant meg med at jeg heller fikk konsentere meg om å nymfefiske nærmere land. Kanskje sto det en og annen luring der også...
Isen festet seg på stangringene, men Sage'n holdt ellers mål i kulda.
Rimet biter seg fast i stangetuiet.
Itt'no knussel. Så lenge det er åpent vann, er det håp...
Hva er dette? Fast fisk!
Der satt den. På en sort gullhodenymfe.
Det mørknes mot kveld.
Kaffe gjør godt for en sportsfisker på vinteren.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ørreten er glad i reker

Noen nye fiskevitser

Vinden blåste tørrflua inn mot myrkanten - så smalt det