Vinden blåste tørrflua inn mot myrkanten - så smalt det

 

Ørreten ville under myra, men på dette fluekastet stemte alt for artikkelforfatteren.

En av de beste opplevelsene med fiskestanga i 2023-sesongen kan skyldes dyktighet - eller var det flaks?

Sommeren 2023 var ikke den beste rent fangstmessig for undertegnede, men én opplevelse sitter som støpt.

Jeg hadde fri og våknet opp til en fin sommerdag i slutten av juni, riktignok med en vind som kom og gikk i intensitet, men temperaturen var behagelig etter en periode med svært varmt og tørt vær. Uka før var det på det verste 32 grader varmt på Østlandet. Utstyret ble pakket, og turen gikk til et skogstjern på Romerike.

Bestandsnedgang

Dette tjernet har lenge hatt en god ørretbestand, men de siste årene har den blitt kraftig redusert. Hva årsaken er, er jeg usikker på. Det kan være en kombinasjon av lange perioder med svært varmt og tørt vær, og det at fiskeutsett har uteblitt.

Ørreten ble satt ut igjen i tjernet der bestanden er betydelig redusert sammenlignet med for kun ti år siden.

Uansett, da jeg ankom tjernet var vannoverflaten relativt "død". Ingen vak åpenbarte seg. Jeg antok det skyldtes at ørretene sto og "støkket" på bånn på grunn av varmen. Ørretene liker ikke det vi betegner som god badetemperatur.

Jeg ga ikke opp håpet om fangst på tørrflue, og prøvde meg i medvinden med noen døgnfluer av moderat størrelse. Ingen fisk lot seg friste. Etter hvert trasket jeg rundt til den andre siden av tjernet, der det også er godt egnede forhold for en fluefisker, med forholdsvis god plass til bakslengen.

Vakre bølger

Vinden kom inn litt imot fra høyre, og flua fløt sakte inn mot myrkanten til venstre. Jeg har både erfart og hørt av andre at ørreten ofte trekker inn mot, og til og med under, myra. Derfor har jeg alltid forhåpninger når flua driver sakte inn mot den. Siden det var motvind, dukket det opp utfordringer med å styre flua rolig mellom kronblader og siv. På dette kastet lyktes jeg med det, og under en halvmeter fra land kom et kontrollert vak. Flua gikk under, og vakringene skapte vakre bølger utover vannet.

Denne ørreten var en luring. Den dro flua med seg under myra, og det var både nervepirrende og litt risikabelt å stå iført vadere helt ute på myrkanten og forsøke å styre fisken tilbake ut i vannet. Det gikk, og etter en brukbar fight havnet en pen ørret i håven. Fangsten skapte høy puls hos en ganske overrasket fisker som nesten hadde gitt opp.

Men så er det jo det der med "bare ett kast til", da ...

Tekst/foto: John Arne Paulsen

_________________________

Se en liten video fra turen her:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ørreten er glad i reker

Ikke lett å få den sværingen gjennom pilkehullet