Plaskevaket ga blodpumpa sjokk

 ENDELIG: Mens fiskeren var i helt andre tanker, kom denne ørreten opp og tok døgnflueimitasjonen i et plaskevak.

ENDELIG: Mens fiskeren var i helt andre tanker, kom denne ørreten opp og tok døgnflueimitasjonen i et plaskevak. Foto: John Arne Paulsen

Endelig er det tid for døgnflueklekking. Jeg holdt på å falle ut av kajakken da det plutselig smalt til rett bak meg.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

 

I år har ikke døgnfluelekkingen vært så stor i traktene jeg fisker i på Østlandet. Den har faktisk vært marginal de gangene jeg har vært ute med fiskestanga den siste måneden. Det kan kanskje skyldes den spesielt tørre og varme mai-måneden vi har lagt bak oss, eller kanskje at juni så langt har vært kald, våt og vindfull. Eller så kan årsaken rett og slett være at jeg igjen har vært ute til feil tid og gått glipp av hele moroa. Eller i beste fall at den ikke har satt i gang for fullt ennå.

Uansett, på en relativt vindstille dag med god temperatur valgte jeg å ta kajakken fatt og prøve meg på fluefiske i et vann der det tidligere har vært en del ørret. Jeg la ut på vannet med min sit on top-kajakk, som fungerer bra til fiskeaktiviteter. Det var ikke et vak å se, så jeg ble innstilt på at det nok en gang kunne ende med “fiskedritt” og ingenting å skryte av ved hjemkomst.

 

Døgnflua

Etter en stund ser jeg en døgnflue som virrer rundt på vannflata, nærmest for å lokke til seg fisk og bli spist. Det ser ut som den har gjort det en stund også, og at den er i ferd med å dø. Jeg setter på en danica-imitasjon og speider etter vak uten respons. Det er heller ingen andre døgnfluer å spore på flata.

I kajakken er det helt greit å ta livet med ro. Ligge brakk der ute og bare nyte naturen, lukter og lyder. Naturen er etter min mening på sitt fineste akkurat nå, i første del av juni måned.

 

KAJAKKFISKE: Etter hvert begynte det å blåse opp og det var vanskeligere både å manøvrere og å se flua på vannflaten.
KAJAKKFISKE: Etter hvert begynte det å blåse opp og det var vanskeligere både å manøvrere og å se flua på vannflaten. Foto: John Arne Paulsen

 

Det smalt til

Jeg var i en slags meditativ tilstand da det plutselig smalt til. En ørret tok døgnflua som hadde havnet rett bak kajakken. Det var et solid og godt hørbart plaskevak, og blodpumpa fikk umiddelbart fart på seg.

Etter en grei fight ble ørreten håvet. Den var ikke veldig stor, men større enn minstemålet i dette vannet. Og den virket å være i godt hold.

Turen endte med denne ene fangsten. I det hele tatt har det så langt vært overraskende få vak å se i vannene jeg har besøkt så langt i sesongen her på Østlandet. Har den tørre og varme maimåneden skylda? Det er lite mygg og insekter generelt. Er det noen andre som har erfart det samme? Vann som tidligere har vært preget av hyppig vaking, er nå nesten uten liv i vannflata.

 

STILLE: Når det er lite vind, er det en flott opplevelse å sitte i kajakken og skli rolig mellom vannliljene. Foto: John Arne Paulsen
STILLE: Når det er lite vind, er det en flott opplevelse å sitte i kajakken og skli rolig mellom vannliljene. Foto: John Arne Paulsen

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ørreten er glad i reker

Vinden blåste tørrflua inn mot myrkanten - så smalt det

Ikke lett å få den sværingen gjennom pilkehullet