ØRRETEN

Så satt det endelig på en brukbar ørret, men det skal ikke fiskeren ta all ære for. Jeg kjørte til tjernet i massivt regnvær i går. Der var det knapt et vak å se, men jeg forsøkte meg med en av myggklekkerne jeg hadde bundet opp sist uke. Stanga ble rigget på kort tid, og jeg var i gang med å kaste da jeg merket at det hersens snøret som jeg hadde dratt ut av snella, samlet seg i en gedigen floke rundt noe lyng nede på bakken. Jeg fikk ikke kastet ut mer enn et par meter. Og som ikke det var nok, falt snellespolen ut av snella og ned i myra. Akkurat da bet ørreten på!! Spolen ble fisket opp og blåst ren før den ble montert med et klikk på snella. Jeg hadde et svare strev med å sveive opp snøret mens ørreten drev med sitt der ute i sjøen. Da jeg endelig fikk snørekontakt med fisken, ble den etter hvert dirigert inn i håven. Fast fisk på første kast. Det skyldtes ikke profesjonalitet, men ren flaks :) Ørreten bet på mens fiskeren hadde et svare strev med å få orden på utstyret. ...

Jeg stakk ut en tur til et favoritt-tjern i dag. Det blogges om myggklekking og stor aktivitet i elver og tjern for tiden, så jeg hadde en sitrende forhåpning om fangst. Men det var ikke et vak å se på vannflata. Det er vel bare å innse at det er tidlig på sesongen i "mine" fiskejaktområder. Men, uansett deilig å komme seg til skogs! Nydelig og varmt vårvær, men null vak i dag. Litt fluekast ble det uansett...

I går lurte jeg min første ørret av året. Eller kanskje var det ørreten som lot seg lure fordi den syntes så synd på meg der jeg sto og kastet i sludd og nordavind, gale mann. Fisken vaket der ute i råken i isen på dette vesle vannet. Hva er det egentlig ørreten tar av tørt nå før myggen klekker og det ikke er et insekt å se i lufta? Ørreten på bildet lot seg friste av en gullhodenymfe med hareøredubbing. Stor var den ikke, men dette er nok en av de tidligste ørretene jeg har klart å ta på fluestanga.

I en av de mange debattspaltene på forumet til Fluefiskesiden fant jeg denne historien: En pensjonist kjørte sin nye BMW Z4 cabriolet ut av bilbutikken "Morris Auto" utenfor Tønsberg. Litt etter kjørte han ut på motorveien E18 ved Sem. Han aksellererte opp til 150 km/t og lot vinden blåse i det lille håret han hadde igjen på hodet. "Fantastisk!" tenkte han og trykket enda litt hardere på gasspedalen. I sidespeilet så han plutselig en politibil med blålys bak seg. "Han der kan jeg kjøre fra" tenkte han og trykket gasspedalen i bånn, først til 190 så til 200 km/t. Da begynte fornuften å vende tilbake. "Hva i all verden er det jeg tenker på" sa han til seg selv. "Jeg er blitt for gammel til dette tullet". Han svingte inn til siden og ventet til politibilen tok ham igjen. Politibilen stanset bak ham og politimannen kom gående opp til mannens BMW. Han så på klokka, og sa: "Arbeidsdagen min slutter om 10 minutter. Det er fredag i dag, o...

Forskning på artsmangfoldet viser at halvparten av alle verdens arter kan være forsvunnet på slutten av dette århundret. Forstyrrelse av naturlige leveplasser er den største trusselen og internasjonal handel er den nest største trusselen mot jordens ulike dyrearter, i følge Økokrim. Her gjelder det å stå på for å holde folketallet oppe!

Her er en hoggtabell for 2012 for de som tror på dette tullet her. Klikk på bildet for større versjon.

http://hobbykokken.no/2011/06/26/laks-i-oppvaskmaskinen/

Full 18-åring angrepet og drept av pirayaer

Hva gjør denne nissen? Klikk på bildet for å finne det ut. Han binder fluer, selvfølgelig... Foto  ©  ørreten.com

Ørreten.com ønsker alle en fredfull julefeiring og en god inngang til det nye året, som forhåpentligvis gir oss mange gode fiskeopplevelser.

Dette er en fisk jeg virkelig ikke kunne tenke meg å få på flua. Sjekk de høggtennene...

Turen gikk til et typisk ørrettjern utenfor Harestua på Romerike for å prøve et par nybundne myggklekkere midt i mai 2011. Fisken biter på aller første kastet.

En gang reiste en lillestrømling og en vålerengakar uavhengig av hverandre ut på fisketur til Renaelva. De ende opp på hver sin side av elva der de sto og skulte på hverandre før begge tok til å kaste med fluefiskestanga. I det fortommen til lillestrømlingen traff vannet, bet det en pen ørret på og han sveivet den inn på land. Vålerengakaren fikk ingenting, så han skrek til lillestrømlingen: "Hei kompis, jeg skulle virkelig gjerne vært på din side av elva". "Hei, jeg skal fortelle deg noe, kamerat. Jeg lyser med lommelykta mi tvers over elva, og så kan du gå på den lille stripa med lys", skrek lillestrømlingen tilbake. Vålerengakaren svarte, "Det skal du regne med, kompis. Jeg antar at du tror jeg er en idiot! Når jeg kommer halvveis over, skrur du vel den fordømte lommelykta av!"

Les mer om den stakkars fluefiskeren HER

Klikk HER . Prøv å klikke på nesa hans så får du se.

I forbindelse med flommen vi har opplevd i år, er det framkommet opplysninger fra to forskjellige hold om at en mjøsorm har trukket nedover i Vorma for å jakte på storørretene like oppstrøms Svanfossen. Det finnes flere historier som indikerer at sjøormer i ferskvann faktisk finnes. Og de har ord på seg for å være langt fra ufarlige. Gjentatte ganger har de skremt vannet av folk langs og på elver og sjøer, og mange timer er gått til forsøk på å skyte utysket når det dann og vann viser seg i overflata. I Mjøsa skal det etter sigende ha vært en kjempe av en sjøorm som herjet på begynnelsen av 1500-tallet. En vaskekte mjøsorm så lang som en solid tømmerstokk. Denne var så stor at den kunne velte store sjøholker, og den ble sett på som en farlig trussel inntil den i følge nettsiden mjoesormen.no ble drept i 1522 ved hjelp av armbrøst. En av ryggvirvlene ble faktisk brukt som hoggestabbe. Dette skal ha vært en av de største mjøsormene som står omtalt i historiebøkene. ...

Jeg har aldri trodd på troll. Riktig nok har jeg stadig fått meg en støkk på turer der jeg går i tussmørket og ser røtter, busker og annet som ser ut som konturene av troll, men at de finnes i virkeligheten? Nei, det har jeg bare ristet på hodet av. Så, i går kveld, på en tur til vannet Kavalainen på Finnskogen, så jeg et digert beist av et troll som sto ute på myra. Hva i h.......! Det hadde en dødningskalle i beltet. Jeg holdt meg musestille bak en busk og forbannet meg over at jeg ikke hadde sett trollet tidligere. Hadde det sett meg? Jeg kjente motvinden i ansiktet (noe som er helt vanlig for en fluefisker) og ble delvis lettet av det. Da kunne ikke beistet lukte kristenmanns blod, i hvert fall. Etter en stund snudde det og ble borte i skogen. Jeg satt på huk og skalv bak busken. Da melkesyra tok tak i leggene for alvor, reiste jeg meg sakte opp og gikk forsiktig tilbake til bilen. Dette er en advarsel, folkens. Det er troll på Finnskogen! Klikk på bildet for større format.

En vettaskremt tysker i kajakk klarte å dra i land en rekordstor kveite på 70 kilo. Den var lang som en medium size østlending. Det vil si 176 centimeter. Les mer HER

Les mer om fisken HER

Jeg tok dette bildet tildligere denne uka. Som Skræmmer'n hadde sagt: Det var en feit en. Fører'n opp i boka... :)

Sola skinte gjennom den gule teltduken. Datoen var 28. juli, det var sommer og nå skulle jotunheims-ørreten til pers! Med håret til alle kanter og mysende øyne trædde jeg meg ut av teltåpningen. Jeg var alene. Fuglene kvitret og disen lå utover fjellvannet. Tro det eller ei, men gradestokken viste tre minus. Teltet var dekket med et tykt rim- og islag og frostrøyken fra pusten min lagde skygger i lyngen. Helt i bånn av sekken, langt under shortsen og singleten lå fleece-genseren og langbuksa. Midt på sommeren, med sola stikkende i øynene, måtte jeg varme hendene rund en kopp kaffe! En stund senere rigget jeg utstyret. Det vaket ute på vannet, og mange av dem var på en kastelengdes avstand. Jeg satte på meg polaroid-solbrillene og gikk bort til et sted der en liten bekk rant inn i sjøen fra venstre. På huk speidet jeg utover. Der! Et saftig vak klokka ett. Et perfekt kast etterpå gikk den på min imitasjon av en coch-y-bondhu. Jeg jobbet med fisken en stund, og den dro ut snøret brukb...

Klikk her for en artig historie: Helsesjekken