Flua som dukket
En sportsfisker satt ved et tjern og ble oppmerksom på en flue som summet rundt rett over vannflata. En fisk fikk øye på denne flua og sa: "Vet du at hvis den flua kunne fly én centimeter lavere, ville jeg kunne hoppe opp og ta den flua".
I skogen i nærheten hadde en brunbjørn sett hva som foregikk, og han sa: "Vet du at hvis den flua kunne sveve én centimeter lavere, ville den fisken kunne ta den flua, og jeg kunne ta fisken".
I den samme skogen satt en jeger på en stubbe og spiste ei brødskive med svett gulost. Han hadde også sett hva som foregikk, og han sa: "Vet du at om den flua kunne dukke kun én centimeter, ville den fisken kunne ta den flua. Bjørnen ville ta fisken, og jeg kunne knerte bjørnen".
Bak et tre satt ei lita mus og stirret. Den hadde sett hva som foregikk. Musa sa: "Vet du at om den flua kunne sveve bare én centimeter lavere, ville den fisken kunne ta flua. Da kunne den bjørnen ta fisken, og jeger'n kunne skyte bjørnen. Dermed kunne jeg få den brødskiva med gulost".
Snikende gjennom gresset kom en katt, og den hadde sett hva som foregikk. katta sa: "Vet du at om den flua kunne fly bare én fattig centimeter lavere, kunne den fisken ta den flua, bjørnen kunne ta fisken, jeger'n kunne ta bjørnen, musa kunne ta den brødskiva, og jeg kunne leke med den musa".
Plutselig - som om Gud selv var med på leken - svevde flua én centimeter lavere, og i et stort plask skjedde alt sammen samtidig, akkurat som planlagt, bortsett fra at da katta løp for å ta musa, var musa så rask til beins at den fikk et lite forsprang på katta. I det musa skulle hoppe opp på en grein over vannet, fikk den begge bakbeina ut av ledd og endte i tjernet med et plask.
Moralen i denne historien er: Én centimeter er nok til å gjøre musa våt.
Men hva med sportsfiskeren?
Jo, han pakket sammen. Vel hjemme skrev han ned denne historien. Tro den om du vil...
ørreten.com
I skogen i nærheten hadde en brunbjørn sett hva som foregikk, og han sa: "Vet du at hvis den flua kunne sveve én centimeter lavere, ville den fisken kunne ta den flua, og jeg kunne ta fisken".
I den samme skogen satt en jeger på en stubbe og spiste ei brødskive med svett gulost. Han hadde også sett hva som foregikk, og han sa: "Vet du at om den flua kunne dukke kun én centimeter, ville den fisken kunne ta den flua. Bjørnen ville ta fisken, og jeg kunne knerte bjørnen".
Bak et tre satt ei lita mus og stirret. Den hadde sett hva som foregikk. Musa sa: "Vet du at om den flua kunne sveve bare én centimeter lavere, ville den fisken kunne ta flua. Da kunne den bjørnen ta fisken, og jeger'n kunne skyte bjørnen. Dermed kunne jeg få den brødskiva med gulost".
Snikende gjennom gresset kom en katt, og den hadde sett hva som foregikk. katta sa: "Vet du at om den flua kunne fly bare én fattig centimeter lavere, kunne den fisken ta den flua, bjørnen kunne ta fisken, jeger'n kunne ta bjørnen, musa kunne ta den brødskiva, og jeg kunne leke med den musa".
Plutselig - som om Gud selv var med på leken - svevde flua én centimeter lavere, og i et stort plask skjedde alt sammen samtidig, akkurat som planlagt, bortsett fra at da katta løp for å ta musa, var musa så rask til beins at den fikk et lite forsprang på katta. I det musa skulle hoppe opp på en grein over vannet, fikk den begge bakbeina ut av ledd og endte i tjernet med et plask.
Moralen i denne historien er: Én centimeter er nok til å gjøre musa våt.
Men hva med sportsfiskeren?
Jo, han pakket sammen. Vel hjemme skrev han ned denne historien. Tro den om du vil...
ørreten.com
Kommentarer
Legg inn en kommentar