Den største ørreten som aldri ble tatt
Nylig hadde jeg og en fiskekompis muligheten til å ta en tur til Trysilelva. Vi hadde slått leir, overnattet og bedrevet noen timer med morgenfiske på dag to da det hele skjedde. Vi la merke til et eiketre som var kløyvet av lynet. Halve treet hang ut over vannflaten over en flott djuprenne. Innved land så jeg konturene av en fisk som sto stille dypt der nede i strømmen. Ut fra hva jeg kunne bedømme, var det snakk om en meget pen ørret. Vi ble enige om å bruke "stein, saks, papir-metoden" for å avgjøre hvem som fikk prøve seg på fisken. Her var det snakk om å legge flua ut noen meter oppstrøms, på en så stille og kontrollert måte at fisken ikke ble skremt. Selvfølgelig var det kompisen min som kom seirende ut av stein, saks, papir - duellen. Han kastet flere ganger, men ørreten bare sto der - tilsynelatende uinteressert. Jeg fikk muligheten. Flere forsøk endte resultatløse. Fiskens manglende interesse var mildt sagt frustrerende. Var det en annen flue vi kunne friste den ...